• Hva er statusen til Taiwan?
• Hva vil Kina og kan Kina gå til krig om Taiwan?
• Hva ønsker de 23 millioner menneskene som bor på Taiwan?
• Hva er USA sin rolle og hvordan vil andre land reagere hvis konfliktene om Taiwan eskalerer?

Sommeren 2022 var den amerikanske kongress-lederen Nancy Pelosi på rundreise i Asia og tok en tur innom Taiwan. Kina reagerte med sinne og arrangerte en stor militærøvelse i områdene rundt øya.

Våren 2023 besøkte Taiwans president, Tsai Ying-wen, et par amerikanske byer for møter med amerikanske politikere. Igjen protesterte Kina og flekset militære muskler. 

Hvorfor er det så mye styr knyttet til Taiwan og hva er bakgrunnen for konfliktene?

Hvordan oppstod konfliktene rundt Taiwan?

For å forstå situasjonen til Taiwan, må vi se tilbake i historien, spesielt til årene etter andre verdenskrig. Japan hadde styrt Taiwan som en koloni siden 1895, men trakk seg i 1945 ut etter at de og Tyskland tapte verdenskrigen. 

Taiwan var da tilbake under kinesisk styre, men i Kina var det nå borgerkrig. Der mobiliserte kommunistpartiet til revolusjon og kjempet mot nasjonalistene og Nasjonalistpartiet, som hadde regjeringsmakten i landet, som da het Republikken Kina.

I 1949 tok kommunistene kontroll over store områder i Kina og 1. oktober erklærte de opprettelsen av et nytt styresett og navn til landet, nemlig Folkerepublikken Kina, med Beijing som hovedstad. 

Over en million kinesere, mange av dem tilhengere av Nasjonalistpartiet, var da på «rømmen», fra fastlandet til øya Taiwan, hvor de etablerte seg og fortsatte å styre Republikken Kina, med Taipei som hovedstad. 

Fram til 1971 var det også de, altså styresmakten på Taiwan, som representerte Kina i FN, til store protester fra Beijing, men med støtte fra USA og mange andre stater.

Andre land, deriblant Norge, valgte tidlig å anerkjenne opprettelsen av Folkerepublikken Kina, og regnet aldri Taiwan som tilholdssted for Kinas regjering, slik USA og andre land gjorde i mange år.

Folkerepublikken Kina har hele tiden holdt fast på at Taiwan er en del av deres territorium og skal gjenforenes.

Hva er ett-Kina politikken og USAs rolle?

På starten av 1970-tallet begynte USA prosessen med å normalisere forholdet sitt til Folkepublikken Kina. Verden var da midt inne i den kalde krigen og USA mente et samarbeid med Kina kunne bidra til å svekke Sovjet sin internasjonale innflytelse. 

Før USA og Kina kunne bli enig om noe som helst, måtte de imidlertid finne en slags løsning på spørsmålet om Taiwans framtid. 

Fra Kinas side var det et absolutt krav at en diplomatisk relasjon mellom USA og Folkerepublikken Kina ikke kunne kombineres med noen form for formell anerkjennelse av Taiwan.

Løsningen kom i et par felles uttalelser fra USA og Kina i 1972 og 1979, der USA uttalte at de «vedgår («acknowledges») at alle kinesere på begge sider av Taiwan-stredet fastholder at det finnes bare ett Kina og at Taiwan er en del av Kina». Videre sa USA at de anerkjenner («recognizes») Folkerepublikken Kina som Kinas eneste legale myndighet, og at de ønsker at konfliktene om Taiwan skal løses av kineserne selv på fredelig vis. 

Dette er bakgrunnen for ett-Kina politikken, som banet veien for at USA kunne etablere diplomatiske relasjoner til Kina, samtidig som de måtte avslutte det formelle stat-til-stat forholdet til Taiwan.

Det er viktig å merke seg at USA ikke sa noe bestemt om at Taiwan absolutt må gjenforenes med Kina eller at Folkerepublikken Kina faktisk skal styre over Taiwan, som skiller seg fra ett-Kina prinsippet, som Kina fastholder. 

USA forbeholdte seg også retten til å fortsette og støtte Taiwan på andre måter enn via formelle statsrelasjoner. Siden har USA forpliktet seg til å forsyne Taiwan med våpen, hovedsakelig for å forebygge et militært angrep fra Kina.

Slik forklarer amerikanske Wall Street Journal Kina sin strategi og militære aktivitet rundt Taiwan.

Da USA avtalte ett-Kina politikken i 1972, forventet mange at Kina og Taiwan ville utvikle seg slik at en fredelig løsning ble mulig. Siden har det skjedd mye som kompliserer hele situasjonen, og mange land, inkludert USA, er bevisst vage eller uklare når de snakker om Taiwan, som de ikke kan anerkjenne som et vanlig land, men ønsker å støtte. 

USA opprettholder sin forpliktelse om å støtte Taiwan militært, men det forblir uklart under hvilke omstendigheter, og med hvilke virkemidler, USAs forpliktelse gjelder. Den uklarheten er strategisk bestemt fordi Kina ikke skal vite hvordan USA faktisk vil reagere.

Er Taiwan et land?

Dersom vi tar utgangspunkt i samfunnet på Taiwan og hvordan menneskene der lever, er det lett å si at Taiwan fungerer som et land. De har sitt eget styresett og sin egen økonomi.

Samfunnsutviklingen har vært formidabel. Siden 1980-tallet har Taiwan gått fra et autoritært styresett, til å bli et av de mest liberale demokratiene i hele Asia. 

Økonomisk kan Taiwan skilte med både høy levestandard og avanserte produkter, blant annet har de verdens største produksjon av avanserte databrikker (halvledere).  

Taiwan sine handelsforbindelser spenner over hele verden. 

Økonomisk og sosialt er det også tette bånd mellom Taiwan og Kina. Det er stor reiseaktivitet, mange direkteruter med fly, og mange taiwanere driver forretninger og studerer i Kina. Kort sagt er det mye samhandel og ikke bare konflikt.

Dersom vi tar utgangspunkt i Taiwan sitt i forhold til andre stater og internasjonale organisasjoner, blir vurderingen av land-status annerledes. 

Svært få stater – bare 13 i hele verden – anerkjenner Taiwan som et suverent og vanlig land. 

Det henger sammen med at Kina ikke godtar at stater gir Taiwan den anerkjennelsen, så ingen stater kan ha formelle statsrelasjoner til både Kina og Taiwan. Det er også bakgrunnen for at kineserne ofte blir illsinte når amerikanske, eller andre land sine, politiske ledere besøker, eller møter politiske ledere fra, Taiwan.

På samme måte krever Kina at internasjonale organisasjoner ikke slipper inn Taiwan som medlem. 

Taiwan «mistet» plassen i FN i 1971. Da hadde Folkerepublikken Kina oppnådd støtte fra så mange land at de overtok «Kina-plassen» i FN. Siden har Taiwan blir utelatt fra de fleste internasjonale institusjoner. 

Unntaket er noen få organisasjoner, som Verdens handelsorganisasjon, der medlemskap ikke er basert på land, men økonomier eller tollområder. I slike tilfeller blir Taiwan omtalt som «Chinese Taipei», som Kina godtar siden det ikke indikerer at Taiwan er et vanlig land.

De senere årene har Kina jobbet for å begrense Taiwan sin deltakelse i enda flere internasjonale aktiviteter. Blant annet har Kina sørget for at Taiwan ikke får delta som observatør i Verdens helseforsamling, som er beslutningsorganet til Verdens helseorganisasjon.

Dette er del av flere grep Kina tar for å protestere mot den taiwanske presidenten og hennes regjeringsparti, Democratic Progressive Party, som fortsetter å snakke om Taiwan som et uavhengig land og at en gjenforening med Kina er uaktuelt.

Den forrige regjeringen på Taiwan, som var ledet av Nasjonalistpartiet, var mer opptatt av å dempe konfliktnivået og holder tradisjonelt sett døren mer åpen for en framtidig gjenforening. I 2024 er det nytt presidentvalg på Taiwan. Det blir spennende å se hva kandidatene sier om uavhengighet og forholdet til Kina og USA. 

Vi skal huske at den økonomiske samhandelen forblir sterk og at ikke alle bånd mellom Taiwan og Kina er preget av konflikt.

Hvorfor er Taiwan så viktig?

Det er mange grunner til at situasjonen til Taiwan er så sammensatt og får så mye oppmerksomhet.

Sett fra Taiwan, handler det om framtiden til 23 millioner mennesker. De fleste av dem er født der, enten som etterkommere av de som har flyttet fra fastlandet, eller er del av Taiwans urbefolkning og minoriteter. 

Mange har vokst opp i et liberalt samfunn som er veldig annerledes enn i Kina, hvor styresettet er blitt mer autoritært de senere årene. 

• Les også: Demokrati under press

I undersøkelser om nasjonal identitet svarer flertallet på Taiwan at de først og fremst føler seg som taiwanere. Mange eldre føler seg likevel mer knyttet også til Kina. Mens de fleste ønsker at Taiwan skal fortsette å fungere fritt og selvstendig, er det mer komplisert å peke på gode løsninger. Holdningene er delte om hvor langt Taiwan bør gå for å markere uavhengighet, all den tid trusselen om et angrep fra Kina vil øke.

Sett fra Kina, handler det om å bringe Taiwan tilbake til moderlandet, og gjenforening er absolutt et krav. 

Kinesiske ledere har vært villige til å diskutere ulike ordninger, hvor ett forslag har vært å gi Taiwan en liknende status som Hongkong, som er del av Kina, men har en grad av selvstyre. Kina vil imidlertid aldri godta en utvikling der Taiwan styrker sin status som et suverent, uavhengig og vanlig land. Kina er derfor tilfreds med at stadig færre stater formelt anerkjenner Taiwan.

Sett fra USA og andre land, er Taiwan del av flere kritiske spørsmål. En ting er beliggenheten, midt i et travelt og strategisk havområde med grenser til land som inngår i USAs alliansestruktur (Japan, Sør-Korea og Filipinene). Dersom Kina får kontroll over Taiwan, vil det endre den sikkerhetspolitiske situasjonen i hele regionen.

• Les også: Hva er geopolitikk?

Et annet forhold er Taiwans status som et demokratisk fyrtårn, med liberale lover og rettigheter, for blant annet seksuelle minoriteter, som man ikke finner maken til i Asia. For demokratiske land betyr det mye å støtte opp om demokratiske samfunn andre steder i verden. Taiwan har dessuten en innovativ økonomi med teknologisk avanserte varer som er viktige for mange land.

Et siste forhold er den amerikanske forpliktelsen om å gi Taiwan militær støtte, slik at de kan forebygge et angrep og en tvungen gjenforening med Kina. Dette løftet, som ble styrket med en ny lov i 2022, betyr mye.

Mange amerikanere ønsker å gjøre mer, også for å svare på Kinas militære oppbygging og aktivitet i regionen. President Joe Biden har vært mer tydelig, enn tidligere presidenter, på at USA vil bidra til å forsvare Taiwan hvis de blir angrepet. Dessuten var Nancy Pelosi sitt Taiwan-besøk i 2022, første gang på 25 år at en så høyt rangert amerikaner besøkte øya. 

Sett fra Kina virker det som USA endrer sin ett-Kina politikk og gjør mer for å hjelpe Taiwan, og Kina svarer hardere tilbake.

Blir det krig?

Enkelt sagt er faren for krig om Taiwan absolutt reell og kan øke. Det er mer komplisert å si hva som vil øke eller dempe den faren.

Fra Kinas side er ambisjonen om en gjenforening klokkeklar. Kinas ledere understreker at de ønsker en fredelig gjenforening, men mange er utålmodige. Kinas leder, Xi Jinping, har flere ganger sagt at Taiwan ikke er et spørsmål som bør utsettes fra generasjon til generasjon. 

Kina har vedtatt lover og utviklet store militære ressurser de kan bruke til å starte et angrep, og de gjennomfører mange militære øvelser for å minne om sin evne og vilje til å krige om Taiwan. 

Dersom Taiwan gjør mindre for å fremme uavhengighet, kan det dempe Kinas motivasjon for et angrep, men det er ingen garanti. 

Ingen sak er viktigere for kinesiske politikere enn å holde landet samlet, og kinesere flest vil støtte en krig dersom spørsmålet om en framtidig gjenforening med Taiwan blir utfordret.

• Les også: Kina sikter mot toppen

For Taiwan og USA sin del er vurderingene mer sammensatte. Taiwanere er delte i synet på hvor sterkt de vil markere Taiwan sin uavhengighet, og de fleste ønsker ikke en formell uavhengighetserklæring, siden det vil provosere Kina og kan utløse en krig. 

Flertallet foretrekker heller å opprettholde den mer diffuse statusen de har i dag. Mange ser uansett på militær støtte fra USA som en forsikring mot et kinesisk angrep. Logikken er at jo bedre utrustet Taiwan er militært, desto høyere blir kostnaden av å angripe. Men det er ingen garantier. 

Mer militær støtte til Taiwan innebærer også risiko knyttet til økt spenning og konflikt, og noen er kritiske til at Taiwan skal forbli en brikke i et storpolitisk spill.

Til slutt et par andre poeng om faren for krig. Mange spør hvordan Russlands krig i Ukraina kan påvirke situasjonen til Taiwan. To fundamentale forskjeller er at Ukraina, i motsetning til Taiwan, har bred anerkjennelse som et suverent land, og at Taiwan, i større grad enn Ukraina, kan forvente mer militær støtte fra USA, selv om det forblir uklart hvor aktivt USA vil involvere seg i en eventuell krig. 

For andre land forblir det veldig uklart hvordan de vil reagere. 

Med Kina og USA involvert kan en militær konflikt om Taiwan fort utløse en ny verdenskrig, som ingen ønsker. 

Mange er dessuten redde for at dersom konfliktene rundt Taiwan eskalerer, kan det oppstå ulykker eller hendelser som noen oppfatter som en krigshandling, og som kan utløse en krig som ingen egentlig ønsket å starte.