Gender and Labour Market Adjustment to Trade: The Case of India

Indiske kvinneres yrkesdeltakelse var på bare 24 prosent i 2018 - halvparten av det globale gjennomsnittet. Samtidig har India blant de største lønnsforskjellene mellom kvinner og menn i verden. Kvinner har også sjeldnere en formell jobb sammenlignet med menn. Denne studien ser på hvilken effekt internasjonal handel har på lønnsforskjeller og forskjeller i formell sysselsetting mellom menn og kvinner. Vi studerer tre mekanismer. Den første går gjennom spesialisering etter komparative fortrinn. India har komparative fortrinn for arbeidsintensive sektorer som for eksempel tekstiler og datatjenester. Begge sektorenen har større kvinneandel enn gjennomsnittet i India. Handelsliberalisering fører til økt sysselsetning og lønn i disse sektorene, noe som reduserer lønnsforskjellene mellom kvinner og menn totalt sett. For det andre vil økt handel føre til at de store og mest produktive bedriftene eskpanderer, mens små og mindre produktive bedrifter reduserer arbeidsstokken eller legger ned. Vi finner imidlertid ikke systematiske forskjeller mellom kvinner og menn når det gjelder sysselsetning etter bedriftsstrørrelse. For det tredje kan økt handel gi mer konkurranse og bedrifter har ikke lenger råd til å diskriminere. Denne effekten kan ikke måles direkte, men ved hjelp av Oaxaca-Blinder-metoden kan vi identifisere lønnsforskjeller som ikke er forklart med forskjeller i kompetanse og erfaring. Vi finner at kvinner tjener 24 prosent mindre enn sine mannlige kolleger i tjenestesektorer med komparative fortrinn, mens kvinner i industrien tjener i gjennomsnitt 40 prosent mindre enn mannlige arbeidere. Studien konkluderer med at internasjonal handel går hånd i hånd med mindre lønnsforskjeller mellom menn og kvinner i tjenestesektorene, og at det er lettere for kvinner å få uttelling for utdannelse og kompetanse i tjenestesektorene enn i industrien.