Randi Solhjell

Une sortie honorable pour la MINURCAT?

Nordmenn i kolonial Afrika - en oversett historie

Norges FN-engasjement ved et veiskille

Protecting Civilians against Sexual and Gender-Based Violence in Eastern Chad

Chad has consistently ranked near the bottom of the Human Development Index. Over the past decade it has experienced the effects of domestic disputes, political instability and growing rebel activity, spillover from the Darfur crisis and the proxy war between government of Sudan and Chad, and widespread violence in the northern Central African Republic (CAR). The consequences have included an influx of refugees from Darfur and CAR seeking protection in neighboring Chad and an increase in the number of internally displaced persons (IDPs). Although fighting has diminished in recent years, the high number of refugees and IDPs as well as banditry groups and the proliferation of arms continue to pose great security risks. This report focuses on the protection of civilians, especially in terms of sexual and gender-based violence (SGBV), the Chadian police/gendarme force Détachment Intégré de Securité (DIS), the potential for early recovery and the prospects of protection provided by the government of Chad after the withdrawal of MINURCAT. Dealing with SGBV involves improving security and is an important element in the humanitarian imperative to protect civilians under the auspices of international humanitarian law and international human rights. In June 2008, the United Nation Security Council (UNSC) unanimously adopted Resolution 1820. The resolution aims at ending sexual violence in conflict, and states: ‘rape and other forms of sexual violence can constitute war crimes, crimes against humanity or a constitutive act with respect to genocide’. It is the result of a much broader agenda to mainstream gender perspectives at all levels of the UN peacekeeping and peace building operations and peace negations since the adoption of UNSC Resolution 1325 (2000) on Women, Peace and Security, of which resolution 1820 is a strengthened prolongation.

Combating Sexual Violence in the DRC From Resolutions to Practice

Sexual violence in war – Civilians as battleground

Seksualisert vold i Kongo

Artikkelen inneholder ulike måter å forstå motivene til soldater og militsgrupper i Den demokratiske republikken Kongo for hvorfor de begår seksuelle overgrep mot sivilbefolkningen i en konflikt som har pågått siden 1996. Diskusjonen deles opp i tre overlappende nivåer bestående av individ-, gruppe- og makronivå. Fotsoldater i Kongo lever ofte på eksistensminimum og bruker sivile som overlevelsesgrunnlag. Kvinner er en økonomisk ressurs samt en rikdom for mannen. Kvinner blir derfor kidnappet og brukt til husarbeid og som sexslaver. I tillegg har regjeringssoldater begrunnet seksuelle overgrep og drap på sivile kvinner som et resultat av sinne og frustrasjon overfor overordnede og sine koner. Frustrasjonen bør forstås i lys av den lave levestandarden til soldatene og deres familie og behandlingen de får av sine overordnede. Kampen om områder og naturressurser i Ãst-Kongo, kombinert med manglende sosial og politisk tilknytning til lokalbefolkning, kan også være en faktor som påvirker soldaters motiver for å plyndre og seksuelt torturere sivile for å tvinge mennesker på flukt. Konflikten har i stor grad handlet om å bryte ned samfunn gjennom terrormidler som seksualisert vold, slik at nye territorier blir vunnet. På et makronivå har det å begå menneskerettighetsforbrytelser og dermed være en sikkerhetstrussel åpnet opp for at militsgrupper får tilgang til forhandlingsbordet.

Sexual violence in war