Forsker
Øyvind Svendsen
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Øyvind Svendsen er seniorforsker i Forskningsgruppen for global orden og diplomati ved NUPI. Hovedtema i forskningen hans er utenrikspolitikk, diplomati og forsvars- og sikkerhetspolitikk. Svendsen forsker særlig på disse temaene i en europeisk kontekst. Hans doktorgrad er fra Institutt for Statsvitenskap ved Københavns Universitet (2020).
Øyvind er redaktør i tidsskriftet Cooperation and Conflict, 2023-2027.
Utvalgte publikasjoner:
Theorizing Public Performances for International Negotiations. International Studies Quarterly 66(3): 1-12 (2022).
The Politics of Third Countries in EU Security and Defence: Norway, Brexit and Beyond. Cham: Palgrave Macmillan (2022).
The Politics of Competence in Global Health: The European Commission’s Global Response to the COVID-19 Pandemic. European Foreign Affairs Review 26(SI): 15-29 (2021).
‘Practice time!’ Doxic futures in security and defence diplomacy after Brexit. Review of International Studies 46(1): 3-19 (2020).
Spin-off av EØS? Norge og europeisk utenriks-, sikkerhets- og forsvarssamarbeid. Internasjonal Politikk 77(4): 378-387 (2019). (med Pernille Rieker)
Differentiated (Dis)integration in Practice: The Diplomacy of Brexit and the Low Politics of High Politics. Journal of Common Market Studies 57(6): 1419-1430 (2019). (med Rebecca Adler Nissen)
Brexit and the Future of European Defence: Towards a Practice Approach to Differentiated Defence Integration. Journal of European Integration 41(8): 993-1007 (2019).
Ekspertise
Utdanning
2020 PhD, Institutt for statsvitenskap, Københavns universitet
2015 MSc International Relations Theory, London School of Economics
2014 BA Internasjonale Studier med Historie, Høgskolen i Lillehammer
Arbeidserfaring
2021- Seniorforsker, NUPI
2016-2020 Ph.d.-stipendiat, Københavns Universitet
2015-2016 Lektor, Høgskolen i Lillehammer
2010-2011 Grenader, Luftforsvaret
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtre
NUPIpodden #10: Hva skjer med EUs forsvar?
Vi ser nærmere på det europeiske forsvarssamarbeidet – og hva Brexit kan ha å si for forsvar og sikkerhet i Europa. NUPI-forsker Øyvind Svendsen s...
NUPI-podden #23: Hva mener norske velgere om utenrikspolitikk?
13. september skal befolkningen velge hvem som skal styre landet de neste fire åra. Men hva slags tillit har velgerne egentlig til de ulike partie...
Krig i Europa – Hva skjer med Nordens forsvars- og sikkerhetspolitikk?
Hvilken diagnose kan vi sette på Norden? Og hvordan ser bildet ut nå som Russland har invadert Ukraina? Norge, Danmark og Island har NATO i ryggen...
Britenes Europa-comeback
På slutten av fjoråret la et skip som er like langt som tre fotballbaner til kai nedenfor Akershus festning. Symbolverdien i at det største hangar...
Fra partnere til allierte: Finland og Norge i en ny æra
Finlands beslutning om å søke NATO-medlemskap i 2022 endret nordisk sikkerhet og forsvarsdynamikk. Det påvirket også Finlands forhold til sine naboland, inkludert Norge. I denne policy briefen analyserer vi utviklingen i forholdet mellom Finland og Norge – historisk og i nyere tid. Naboskapet har alltid vært fredelig, men ulike sikkerhetspolitiske tilnærminger skapte politisk avstand mellom dem under den kalde krigen. Etter den kalde krigens slutt ble forskjellene mindre, noe som reflekteres også i økt nordisk sikkerhetssamarbeid, finsk og svensk deltakelse i NATO-øvelser, og, i senere år, nye forsvarsavtaler med hverandre og med Sverige og USA. Etter Finlands NATO-inntreden har begge land uttrykt en forventning om ytterligere forsterket finsk-norsk samarbeid. Vi identifiserer flere potensielle samarbeidsområder i årene som kommer, herunder forvaltningen av felles institusjonelle rammeverk, sikkerhetsutfordringer i Arktis og Østersjøregionene, den fremtidige relasjonen med USA og tilnærmingen til et mer uforutsigbart Russland.
Europa ruster opp
"Vi lever i et tidsskille", sa Tysklands forbundskansler Olaf Scholz da han annonserte at Tyskland skulle ruste opp sitt forsvar med 100 milliarde...
Collective defence in Europe: What place for the EU?
Collective defence is the cornerstone of Europe’s security architecture, anchored in NATO’s Article 5 stating that an attack against one ally is an attack against all. With the deteriorating security environment in Europe, questions have been asked about whether, and if so how, the EU’s clause on mutual defence – article 42(7) of the Treaty on European Union – could be operationalized and perhaps be a supplement to NATO’s article 5 as a guarantor of collective defence in Europe. The debate is driven by perceived limits in NATO’s ability to deal with hybrid threats, the broader implications of Russia’s war on Ukraine, and the necessity for European states to take more responsibility for their security. For EU member states to succeed with its collective defence obligations within the union, political will, legal interoperability with NATO and capability development should be addressed further.
How the UK’s post-Brexit foreign policy came home
After leaving the EU, the UK needed to rethink its place in the world. Kristin Haugevik and Øyvind Svendsen examine the aspirations and meanings underpinning the “Global Britain” narrative and argue that its scope and ambitions have changed significantly in the years following the Brexit referendum.
PODKAST: Europa rustar opp
Jakten på utenrikspolitisk fotfeste etter brexit