Forsker
Morten Bøås
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Morten Bøås (PhD) er seniorforsker og jobber i hovedsak med tema knyttet til fred og konflikt i Afrika, inkludert problemstillinger som landrettigheter og statsborgerskapkonflikter, ungdom, eks-stridende og det nye landskapet som tegner seg med hensyn til opprør og geopolitikk.
Bøås har forfattet og redigert en rekke bøker og artikler i akademiske tiddskrifter. Han har gjort dyptpløyende feltarbeid i en rekke afrikanske land.
Ekspertise
Utdanning
2001 Dr.Polit. (Ph.D) i statsvitenskap, Universitetet i Oslo
1995 The CRE/Copernicus Seminar on Environmental Law
1994 Cand.Polit. i statsvitenskap, Universitetet i Oslo
Arbeidserfaring
2013- Seniorforsker, NUPI
2010-2012 Forskningssjef, Fafo Institutt for anvendte internasjonale studier as
2002-2010 Forsker, Fafo
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtrePerceptions about the EU crisis response in Iraq – a summary of perception studies
How the EU is facing crises in its neighbourhood: Evidence from Libya and Ukraine
Statsbygging, sårbare stater og internasjonal krisehandtering
Dette kapitlet går gjennom og skisserer de viktigste utfordringene det internasjonale samfunn står ovenfor i forsøk på krisehandtering i fattige og sårbare stater. Dette betyr at den type krisehandtering som dette kapitelet er opptatt av er knyttet til internasjonale operasjoner i land hvor statsmakt er svært svekket og omstridt. Dette er land som befinner seg i en langvarig politisk, sosial og økonomisk krise. Slike land er ikke kun fattige, men også i tilstand av stor politisk og sosial sårbarhet preget av en eller flere politiske konflikter som har en voldelig karakter. Dettte innebærer at kapitlet vil først diskutere hva det innebærer å være en sårbar stat. Deretter vil ulike konseptuelle posisjoner innenfor debatten om statsbygging, internasjonale intervensjoner og krisehandtering presentert. Dette vil også gi leseren et kort riss av hovedtrekkene i debatten mellom posisjoner som grunnleggende er positive til dagens regime av internasjonale liberale intervensjoner og de som stiller kritiske spørsmål ved selve fundamentet for dette regimet. Kapitlet skisserer deretter utfordringene det internasjonale samfunn står ovenfor gjennom empiriske eksempler fra internasjonale intervensjoner og krisehandtering som på ulike måter griper inn i eller påvirkes av statsbyggingsprosjekter og prosesser.
Den globale flyktningkrisen - de synlige og de usynlige
Den europeiske delen av den globale flyktningkirsen har skapt et nyy geografisk hierarki av synlige og unsynlige flyktninger. De synlige er de som kommer til Europa eller har en mulighet til det. De usynlige er de som ikke har denne muligheten. Dette hierarkiet har store implikasjoner både med tanke på hvilke dimensjoner av den globale flyktningkirsen som synes og hvilke som forblir unsynlige, men også for hvilke typer av politikk som benyttes og hvilke prioriteringer som gjøres
Displacement, belonging, and land rights in Grand Gedeh, Liberia: almost at home abroad?
Conflicts over local land rights between groups considered as “sons of the soil” and newcomers such as refugees can trigger autochthony-inspired violence. However, such conflicts are not always manifested, even when the conditions are in place. The question we explore in this article is whether such conflicts are less likely to emerge if the “other” is from a group with a longstanding bond of interethnic allegiance with the host community. Based on ethnographic data from host–refugee communities in Grand Gedeh, Liberia, we revisit previous attempts to explain economic and social relations between majority and minority groups. Our main finding is that in this part of Africa no prior special status will fundamentally alter the established ways of incorporating strangers into the community.
Wars and Warlords
The debate about war in African studies has gone through a number of important changes. Until the end of the Cold War, African wars were often fueled by super-power competition. After the end of the Cold War most were either solved peacefully or simply collapsed as external support dried up. Some, however, continued, such as the Lord’s Resistance Army war, and new ones emerged. One was the intertwining of civil wars in West Africa’s Mano River Basin. Another was created by the collapse of the Mobutist state in Zaire that drew in a number of neighboring countries. Lately the Sahel is also experiencing a similar trend. During the Cold War, conflict in Africa was often referred to as “war by proxy,” in reference to external factors as important causes of conflict. After the end of the Cold War, much more emphasis has been placed on internal factors, first ethnicity and later the so-called greed and grievance debate. The approach to the warlord concept in African studies is closely tied to these debates. In general terms, a warlord is an individual who has control over an area because this person commands armed forces that are loyal to the warlord. A precise definition of this phenomenon is therefore available. The challenge, however, is that this term almost automatically brings forth powerful images of rape, loot, and plunder committed by heavily armed, thuggish-looking men. Contrary to the relatively sober academic debate about wars and warlords elsewhere in the world, the debate about warlords in Africa has tended to be extremely politicized and used to name and shame specific persons. Until the early 1990s, the warlord concept was used sparsely in African studies, but then it became more prevalent, promoted by debates about the civil wars in the Mano River Basin, where influential scholars such as Paul Collier argued that African civil wars were driven by greed and not grievances. Soon, the warlord label was attached to almost all conflicts on the continent. However, this also led to the emergence of a counterdebate that questioned the validity of greedy warlords as explanatory factors and argued for a multidimensional approach that also took into consideration social, political, and historical factors. The outcome was a much more nuanced but also diverse debate, where many of the most prominent scholars question the usefulness of the warlord concept.
Negotiating justice: legal pluralism and gender-based violence in Liberia
The plural legal system in post-conflict Liberia expresses tensions between modern and customary institutions. This article seeks to understand how Liberians navigate choices in the plural legal system to address gender-based violence cases. By asking how and why people make the choices they do, we highlight how Liberians solve tensions between institutions, by creating flexible categories that allow them to pursue a course of action that does not compromise their ability to access social networks and resources.