Forsker
Julie Wilhelmsen
Kontaktinfo og filer
Sammendrag
Julie Wilhelmsen er Forsker 1 ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI). Hun har doktorgrad i statsvitenskap og arbeider med russisk innenriks- og utenrikspolitikk, radikalisering av islam i Eurasia og kritiske sikkerhetsstudier.
De to Tsjetsjenia-krigene etter Sovjetunionens fall og Russlands endrede forhold til Vesten er sentrale temaer i Wilhelmsens forskning. Wilhelmsen var i 2012-2016 medredaktør for tidsskriftet Internasjonal Politikk og er en aktiv deltaker i den offentlige debatten om internasjonal politikk. Hun mottok Skjervheimprisen i 2020 og Klassekampens Neshornpris i 2022 for sitt bidrag til den utenrikspolitiske debatten. Fritt Ords pris 2023 - Fritt Ord ble tildelt Wilhelmsen ‘for å ha vist betydningen av ytringsmot og utøving av akademisk ytringsfrihet i praksis’. I 2014-2015 var Wilhelmsen medlem av regjeringens ekspertgruppe for forsvaret av Norge. Fra 2019 til 2021 var hun en av ekspertene i Cooperative Security Initiative (CSI), som ble initiert for å skape nye ideer og oppmerksomhet rundt sikkerhetssamarbeid og multilateralisme gjennom OSSE.
Ekspertise
Utdanning
2022- Leder for Forskningsgruppen for Russland, Asia og internasjonal handel
2022- Forsker med professorkompetanse
2014 PhD i statsvitenskap, Universitetet i Oslo
1999 Statsvitenskap hovedfag, UiO; Hovedoppgave: Konflikt i Den Russiske føderasjon
1996 Mastergrad i Russisk og Post-sovietiske studier, London School of Economics and Political Science
1995 Mellomfag i statsvitenskap, Universitetet i Oslo
1994 Mellomfag i russisk, Universitetet i Oslo
Arbeidserfaring
2014- Seniorforsker, NUPI
2003-2014 Forsker ved Avdeling for Russlandsstudier, NUPI
2002-2003 Russlandsforsker og prosjektleder ved Forsvarets forskningsinstitutt
1999-2001 Førstekonsulent i Utlendingsdirektoratet
Aktivitet
Filter
Tøm alle filtreHar vi tryggere tider i vente nå som Biden er president? Tvilsomt.
Russland og Kina er enda mindre tilbøyelige til å akseptere USAs dominans i dag enn de var for fire år siden.
Russlandsnettverket (RUSSNETT)
Russlandsnettverket (RUSSNETT) er et nasjonalt, tverrfaglig nettverk for forskere som arbeider med problemstillinger knyttet til russisk politikk og samfunnsutvikling....
NUPISPOKE
NUPISPOKE skal bidra til kunnskap om kjønnsbalanse og mangfold i norsk forskning og jobbe for like(re) rammevilkår for mannlige og kvinnelige forskere ved NUPI....
The Chechen post-war diaspora in Norway and their visions of legal models
Denne artikkelen undersøker den tsjetsjenske diasporaen i Norge sitt syn på ulike typer lovstyre (Adat, Sharia, norsk rettsstat). Den tar utgangspunkt i at ulike rettsordner eksisterer side om side (såkalt legal pluralism) i Tsjetsjenia/Russland, og undersøker effekten av å leve i Norge. Hvordan ser tsjetsjenere i Norge på ulike typer lovstyre og hva er årsaken til deres preferanser? Hva slags lovstyre ser de som passende for Tsjetsjenia i fremtiden? Svarene, som er basert på dybdeintervjuer og spørreskjemaundersøkelser, viser at det foregår en gradvis tilpasning og økende tillit til norsk lovstyre. Undersøkelsen illustrerer en kompleks sammenheng mellom skiftende identiteter og preferanser når det gjelder lovstyre i den krigsgenererte tsjetsjenske diasporaen
Russia’s view of Georgia: a NATO proxy yet again?
Etter Ukraina-krisen, og til tross for en angivelig mer pragmatisk holdning til Russland fra Georgias regjering, fremstiller offisielle uttalelser fra Moskva i stadig større grad Georgia som fiendtlig. Dette kan være et resultat av at Kreml trapper opp en propagandakampanje for å øve press på Georgia, men er også koblet til en økende oppfatning av Georgia som agent for NATO. I tillegg rammes Russlands omfattende retoriske og praktiske støtte til uavhengighet for de to georgiske utbryterrepublikkene Abkhazia og Sør-Ossetia stadig inn som et ‘takk for sist’ med referanse til den fødselshjelp Vesten gav Kosovo. Parallelt med dette russiske synet, er det nesten ingen diplomatisk kontakt mellom Russland og Georgia. Regionale multilaterale rammeverk har blitt dysfunksjonelle, de er gått i stå av polarisering. Tiltagende georgisk integrering med NATO kan innebære en økt risiko for krig. Situasjonen bør avhjelpes gjennom å gjenopprette og styrke direkte bi- og multi-lateral diplomatisk kontakt.
Russlands forhold til og interesser i Hviterussland
Innlegg om Russlands forhold til Hviterussland og hvilke strategier Kreml vil kunne tenkes å velge ettersom krisen utvikler seg.
Relations between Russia and Norway: Spiraling towards a new Cold War?
Forelesning om hvordan offisiell retorikk former mulighetsrommet i relasjonen mellom kollektive politiske enheter. Med Norge og Russland i perioden fra 2014 til 2019 som eksempel forklarte jeg hvordan måten politiske ledere snakker til og om hverandre kan bidra til konflikteskalering.
"The Russian Understanding of War: Blurring the Lines between War and Peace"
For de av oss som følger diskusjonen om Russland i verdenspolitikken tett, er det noen ofte gjentatte utsagn som etter hvert utløser en slags matthet eller kynisme. At Russland har kodifisert og fører en «hybrid krig» mot Vesten, er et av disse. Problemet med utsagnet er ikke at Russland ikke ser seg som i konflikt med Vesten og opptrer deretter. Det gjør Russland. Problemet er at dette begrepet hverken er sentralt eller nytt for russiske militære tenkere rent faktisk. Videre gir den gjentatte påstanden om at hybrid krigføring er en russisk praksis oss inntrykk av at Russlands ledere helt på egen hånd har klekket ut en ny, skummel form for krig. I denne situasjonen er Oscar Jonssons bok The Russian Understanding of War: Blurring the Lines between War and Peace et sårt tiltrengt, nitid dokumentert og ypperlig bidrag til forskning og opplysning.
Spiraling toward a New Cold War in the North? The Effect of Mutual and Multifaceted Securitization
Denne artikkelen undersøker og forklarer hvordan relasjonen mellom to politiske enheter kan låses inn i en negativ spiral gjennom måten de identifiserer hverandre. Gjennom gjensidig og mangefasettert 'sikkerhetisering' av den andre fremstår motparten i økende grad som en trussel. Når denne forståelsen av den andre sprer seg utover det militære saksfeltet og inn i andre saksfelt (handel, kultur, diplomati), fremstår den andre som en trussel ved hvert eneste 'møte' og i enhver sammenheng. Slik tømmes relasjonen for gjensidig anerkjennelse og mulighetene for samarbeid blir små. Samtidig blir militær posisjonering og oppbygning på begge sider logisk og legitim politikk. Artikkelen bygger dybdelesning av russiske og norske offisielle dokumenter og politikk i perioden 2014-2018 og undersøker hvordan norsk-russiske forhold endret seg fra partnerskap mot fiendskap i denne perioden.
Georgias utanrikspolitiske orientering etter valet
Georgia ønskjer tettare integrering i vestlege institusjonar og er samtidig Russlands nabo. Korleis påverkar det utanrikspolitiske vegvalet i dette landet?