- Vi må tenke over hva vi mener med frihet

Det var sent i 1917, og første verdenskrig hadde herjet i over tre år. I en provokativ tekst myntet på å ta grep på den internasjonale situasjonen refererte Russland under ledelse av Vladimir Lenin til begrepet selvbestemmelse. Det var mye snakk om dette på den tiden, men kunne man egentlig stole på de andre alliertes engasjement for selvbestemmelse?

Den amerikanske presidenten Woodrow Wilson, som sto i spissen for de allierte, måtte svare den ideologiske motstanderen. Men skulle han ta i bruk dette kontroversielle begrepet - til da assosiert med Lenin - eller ikke? Wilsons utenriksminister sa nei. Likevel, i februar 1918, brukte den amerikanske presidenten ordet selvbestemmelse i en tale til kongressen. Dermed hadde USAs leder tatt eierskap til begrepet, og sørget for at det fikk resonans verden rundt.

Wilson og Lenin: To motstridende syn på frihet og selvbestemmelse

Denne lille historien oppsummerer innledningsanekdoten i seniorforsker Rita Augestad Knudsens nye bok om, nettopp, selvbestemmelse og frihet. I boken, som har fått tittelen The Fight Over Freedom in 20th- and 21st-Century International Discourse. Moments of ‘self-determination, publisert av Palgrave Macmillan, tar Knudsen for seg to ulike ideer om frihet: Den liberal-konservative og den radikale. Det gjør hun gjennom å studere hvordan selvbestemmelse – et begrep som også kan bety ulike ting innenfor ulike ideologier og for ulike mennesker – har blitt snakket om gjennom avgjørende øyeblikk fra begynnelsen av 1900-tallet til vårt eget århundre.

- De to første som virkelig brukte begrepet ’self-determination’ internasjonalt, var Wilson og Lenin, som grovt sett stod for to ulike ideer om frihet. De hadde også ulike ideer om hvilke politiske løsninger man kan tenke seg på selvbestemmelseskonflikter, sier Augestad Knudsen, og utdyper:

- De som uttrykker den radikale ideen om frihet har typisk støttet krav om at folk som ønsker selvbestemmelse skal ha rett til å danne en egen stat eller tilslutte seg en annen. Altså er grenseendringer helt OK. Tilhengere av den liberal-konservative ideen kan også støtte slike løsninger, men bare hvis dette vil styrke freden. Hvis det er mer sannsynlig at grenseendringer vil føre til konflikt, vil man heller støtte andre typer tiltak, som for eksempel minoritetsrettigheter.

Frihet som likeverd, eller frihet som fred?

For Augestad Knudsen fungerer altså internasjonalt snakk om ’self-determination’ som et prisme for å se på hvordan ulike ideer om frihet har kommet til uttrykk internasjonalt. Siden tidlig på 1900-tallet har måten man snakker om selvbestemmelse på, eller diskursen om selvbestemmelse, ifølge Augestad Knudsen også handlet om en kamp mellom de to ideene om frihet.

Boken er basert på doktorgradsarbeidet hennes.

- I boken analyserer og sorterer jeg ideer om frihet gjennom å studere en veldig begrenset diskurs, nemlig den om selvbestemmelse. Gjennom å se på denne diskursen, fant jeg at det i grunn var kun to ideer som stod mot hverandre og konkurrerte om å ta mest plass. Veldig forenklet betyr den radikale at man ser på frihet tilnærmet likt som likeverd. I den andre kategorien, den liberal-konservative, er frihet tilnærmet lik fred.

Den radikale frihetsideen er blitt skjøvet vekk

Augestad Knudsen har sett på ulike øyeblikk i historien hvor ’self-determination’ har vært et spesielt viktig internasjonalt begrep, blant annet slutten og etterdønningene av første verdenskrig, formuleringen av FN-pakten i 1945, debatten rundt FNs generalforsamlings resolusjon om avkolonisering i 1960, og den Internasjonale Domstolens sak om Kosovos uavhengighetserklæring.

- Hver av de to ideene er blitt viktige i ulike øyeblikk, sier Knudsen.

- Men man kan vel si at den liberal-konservative ideen har ’vunnet’?

- Ja, man kan kanskje si det. Samtidig har hvert av disse historiske øyeblikkene blitt fremprovosert av at noen har lagt frem den radikale ideen. Men så har den blitt skjøvet unna. Etter Lenin og Wilson har mye av kampen mellom disse ideene vært om hvilken av dem som skal bli en del av internasjonal rett.

Ikke udelt positivt

- Noen vil kanskje spørre seg om det er nok å si om disse to ideene til å fylle en hel bok?

- Frihetsbegrepene man bruker, særlig i internasjonalt, synes kanskje åpenbare. Men de brukes ofte på automatikk, uten at verken avsender eller mottaker tenker så mye over betydningen. Jeg tror det er viktig å tenke gjennom hva frihet betyr, hva man mener og hva som har vært ment historisk når man appellerer til ideer om frihet, sier Knudsen.

- Frihet er jo et positivt ladet ord, men begge disse frihetsideene har vel både positive og negative elementer?

- Bak den liberal-konservative ideen om frihet ligger helt åpenbart en tanke om å beholde ting som de er, og å ikke tillate nye grupper en stemme mot de som alt har makt. Når det gjelder den radikale ideen, kan det jo i praksis bli vanskelig å avgjøre akkurat hvor nye grenser skal trekkes, og hvorfor. Og denne ideen har ofte åpent støttet voldsbruk for å nå frem. 

Bør nyansere begrepet

Augestad Knudsens budskap er det er verdt å stoppe opp å tenke på hva frihet betyr.

- Bokens fokus er historisk – den ser særlig på de siste hundre årene. Men også i dag er frihet er et begrep som ofte slenges rundt, for eksempel av dagens «radikale» høyreside, hvor gruppen man ønsker frihet for ofte er veldig snevert definert. På venstresiden er frihet ofte sett på noe som står i motsetning til likeverd – heller enn at likeverd kan i seg selv være en form for frihet. Så man har havnet i noen veldig forenklede kategorier der. Denne boken kan kanskje bidra til å gjøre frihetsbegrepene våre både mer tydelige og mer komplekse. Hvem ’eier’ frihetsbegrepet i dag? Og hva slags type frihet står disse for? Dette er fremdeles aktuelle spørsmål.