Valget i Iran: Dette må du vite

Det er valgår i Iran. Vil president Hassan Rouhani bli sittende med makten i fire nye år, eller kan vi forvente et politisk skifte?

Vi tok en prat med seniorrådgiver Joachim Nahem (NUPI), som arbeider med risikovurderinger og råd til norske bedrifter som vil investere i landet, om det forestående valget.

Bare seks vurdert egnet

- Hva er det mest interessante med valget i Iran?

- Det knytter seg stor spenning til om nåværende president Rouhani blir gjenvalgt og hvordan Trump vil forholde seg til Iran og atomavtalen fremover. Iran har et mektig Vokterråd som består av 12 teologer og rettslærde. De har som oppgave å vurdere kvalifikasjonene til alle som stiller til valg.  Av 1900 personer som ønsket å bli president, ble bare seks kandidater vurdert som egnet av Vokterrådet.  Selv om det er klare demokratiske begrensinger i forbindelse med presidentvalget, er det stort engasjement og mye diskusjon mellom kandidatene og deres tilhengere – blant annet gjennom en direkteoverført TV-debatt med alle kandidatene. Det er over 50 millioner stemmeberettigede i Iran, og valgdeltagelse forrige gang var på over 70 prosent.

 Åndelig leder øverst

- Hvor mye makt har Irans president?

- Iran kan best beskrives som et konstitusjonelt teokrati.  Presteskapet, med den åndelige lederen ayatollah Khamenei, har mest makt, men de må forholde seg til grunnloven. Mens den åndelige lederen er statssjef, utfører Irans president mange av de klassiske rollene for en statssjef, som å utnevne ambassadører eller legge frem budsjett for parlamentet.

- Presidenten styrer landet dag til dag, blant annet ved å utnevne regjeringen, samt representere Iran internasjonalt. Nåværende president Rouhani har utøvd stor makt ved å forhandle frem atomavtalen. Samtidig ville presidenten ikke kunne signere avtalen uten samtykke fra øverste leder Khamenei.

 Misvisende merkelapper

- Har velgerne egentlig noen reelle alternativer å velge mellom? Hvor store forskjeller er det på de seks kandidatene som stiller til presidentvalg?

- Skillelinjene går ikke nødvendigvis på hvem som er mest regimevennlige - det er gitt at ingen som har fått lov til å stille til valg vil direkte utfordre ayatollaenes makt -  men heller hva slags økonomisk og sosial politikk de vil føre. Merkelappene i vestlige medier om konservative og reformvennlige kandidater er derfor ofte litt misvisende. Kandidatene har forskjellige syn på statlige velferdsordninger, modernisering, arbeidsplasser og forholdet til utenlandske investorer. Rouhani blir sett på som mer reformvennlig spesielt hva gjelder økonomisk politikk, men er på ingen måte liberal i religiøse spørsmål.En av de fremste utfordrerne, Ebrahim Raisi, har bakgrunn som dommer og antas å være presteskapet og revolusjonsgardens foretrukket kandidat. I tillegg til å være religiøs konservativ vil han utvide velferdsordningene samt beskytte iranske næringsinteresser fra utenlandske investorer.

 - Det er mye mer demokratisk ordveksling enn mange later til å tro mellom kandidatene når de først har fått stille, men ordvekslingen har ikke så mye med likestilling og menneskerettigheter å gjøre. Det er lokalvalg i landet samtidig som presidentvalget, og her er det nok mye mer konkurranse. Men det er klart at ingen som er helt imot etablissementet – eller prestestyret - vil kunne stille som kandidat.

Store forventninger

- Hva slags politikk karakteriserer sittende president Rouhani?

- Rouhanis største bragd som president var å få plass atomavtalen mellom Iran og stormaktene i 2015. Avtalen gir verdenssamfunnet innsyn i Irans atomprogram samtidig som Iran får sanksjonsletter. Det er store forventinger blant iranere til at atomavtalen skal få fart på økonomien. Selv om Iran har økt oljeproduksjonen kraftig siden 2015 forblir arbeidsledigheten, spesielt blant unge, høy, og den store økonomiske boomen har uteblitt. Dette har vært et hovedtema i valgkampen.

 Samarbeid og sanskjonsletter

- Hvilken betydning kan dette valget for verdenssamfunnet?

- Hvis Rouhani gjenvelges er det lite sannsynlig at det blir store forandringer. Heller ikke noen av de andre kandidatene har foreslått radikale endringer. Alle har blant annet forpliktet seg til å opprettholde atomavtalen Iran signerte i 2015. Irans rolle i Midtøsten er komplisert. Revolusjonsgarden, som opererer relativt uavhengig av presidenten, styrer mye av Irans aktivitet i blant annet Syria og Libanon. Det er sannsynlig at Saudi-Arabia og deres allierte i Midtøsten, samt Israel, fortsatt vil ha et meget anstrengt forhold til Iran.

-Trump har sagt at atomavtalen med Iran er en dårlig deal og at han vil enten forkaste eller reforhandle den. Det kan vise seg å bli veldig komplisert da ingen av de andre stormaktenene ønsker å endre avtalen. Dessuten er det forskjellige syn innad i Trumps administrasjon på hvordan en bør tilnærme seg Iran. Med unntak av USA, Saudi Arabia og Israel er verdenssamfunnet samlet i sin støtte til atomavtalen. EU, Russland, Kina, Sør-Korea og flere fremvoksende økonomier som India, Indonesia og Brasil har vært veldig fremoverlent i økonomisk samarbeid med Iran i etterkant av atomavtalen.

 Rouhani favoritt

- Hvordan foregår selve presidentvalget?

- Hvis ingen får 50 prosent av stemmene i første runde, er det en andre runde med de to som fikk flest stemmer. Selv om det tidligere har vært anklager om valgjuks tyder lite på at selve avstemmingen ikke foregår på ordentlig vis. Det må samtidig påpekes at det er få uavhengige valgobservatører ved valgene i Iran. Irans øverste leder har tradisjonelt sett holdt seg nøytral til presidentkandidatene.

- Til slutt: Hvem er den mest sannsynlige vinnerkandidaten?

- Rouhani er favoritt. Det vil være et lite valgsjokk hvis han ikke gjenvelges. Siden 1981 har alle sittende presidenter blitt gjenvalgt.