Unyanserte nyheter som risikosport

Siden 2014 har internasjonale medier viet mye oppmerksomhet til andelen fremmedkrigere fra Kosovo og radikaliseringsutfordringene i landet.

- Generelt har den internasjonale mediedekningen vært unyansert og sensasjonalistisk. Mediene har overdramatisert situasjonen i Kosovo og presentert landet som et spesielt farlig jihadist-rede. Det er landet ikke, selv om det har noen reelle utfordringer, forklarer NUPI-forsker Rita Augestad Knudsen.

Fremmedkriger eller Syria-farer?

Hun har gjennomgått mediedekning på engelsk, publikasjoner og andre relevante dokumenter om temaet, samt gjort over 50 intervjuer med eksperter, politikere og fagfolk på feltet for å analysere den internasjonale mediedekningen av disse utfordringene for Kosovo. Resultatet er NUPI-notatet «Radicalization and foreign fighters in the Kosovo context».

I mars i år var det offisielle antallet på dem som hadde reist fra Kosovo til IS-kontrollerte områder 316.

- Men ikke alle har hatt ett og samme motiv. En relativt stor andel er kvinner og barn, og sistnevnte har nok i hvert fall hatt lite å si om beslutningen om å reise. Noen av dem som dro tidlig i krigen kan ha reist med det for øye å kjempe mot Assad, heller enn med IS. Det vil derfor ofte passe bedre å bruke betegnelsen Syria-farer enn fremmedkriger om disse personene, forklarer Knudsen.

Feil bilde

Knudsen forteller at mange medier har gått langt i å hevde at veldedige organisasjoner, særlig fra Saudi Arabia, har hjernevasket folk inn i radikalisering og fremmedkriging.

- Samtidig har de fleste medier ignorert faktorer som utbredt leddigang, spesielt blant unge, ekstreme miljøers rekruttering online og offline, feilslåtte prioriteringer av den internasjonale ledelsen i Kosovo, og landets ’identitetskrise’ siden uavhengigheten i 2008. Ingen av disse faktorene alene kan forklare Kosovos utfordringer, men å ignorere dem gjør at man ikke får et riktig bilde av helheten, sier Knudsen.

Særlig preger det Knudsen betegner som forenklede forklaringer om hvordan unge mennesker hjernevaskes inn i ekstreme miljøer medieoppslagene.

- Virkeligheten er nok langt mer sammensatt, og forskningen har egentlig kommet kort i å forklare hvorfor noen blir ’radikaliserte’, mens andre, som kan synes å ha veldig like utgangspunkt, ikke blir det. Nyansene rundt dette er nok ikke like spennende å formidle som kjappe og overdramatiske forklaringsmodeller.

Kan gjøre vondt verre

Men er det egentlig så farlig om alle nyansene på dette området ikke kommer frem gjennom mediene?

- Hovedfaren ved unyansert dekning er at man går glipp av en helhetlig forståelse som kunne gitt bedre mottiltak. Det kan også være en fare for at man rett og slett utformer kontraproduktive tiltak basert på feilantagelser om fenomenene og årsakene til dem. I Kosovo risikerer man også å presentere fordomsfulle bilder av landet som et sted fylt av folk spesielt mottakelige for hjernevasking.

Mediedekningen har også konsentrert seg om Kosovos myndigheter sin respons på radikaliseringsutfordringene, og generelt lovprist denne.  I 2014 ble over 130 personer arrestert for forhold koblet til terrorisme, noe som kan ha gitt seg utslag i økt medieoppmerksomhet om fenomenet.

- Når det gjelder lovgivning kan noe tyde på at terskelen for å dømmes for terrorrelatert kriminalitet i Kosovo i dag er lav. Dette kombinert med et mangelfullt fengselsvesen og flere år med lite eller ikke noe fokus på fengselsradikalisering, synes å representere en mulig trussel for tiden fremover. Farene ved å la personer som føler de er straffet på svakt bevisgrunnlag gå flere år i fengsel uten oppfølging som kan fange opp mulig radikalisering er åpenbare, sier Knudsen.