Skatt er den nye kvinnekampen

Forskerkonferansen til det internasjonale Tax Justice-nettverket ble i år holdt i Lima, Peru 13-14. juni. Årets tema var skatt og ulikhet, med tittelen «Paradise Lost?». Flere av møtene handlet om skatt og likestilling, med innspill fra forskere, sivilsamfunn og representanter fra skattemyndigheter i Latin-Amerika og Afrika.

Hva har skatt med likestilling å gjøre?

Flere av innleggene handlet om koblingen mellom skatt og kvinners rettigheter, med argumenter for hvorfor reform av internasjonale skatteregler også må ses i et kjønnsperspektiv. Det er to hovedinnganger til å se skattespørsmål i dette lyset – hvordan ulovlig kapitalflyt rammer kvinner, og hvordan utformingen av skattesystemet i seg selv påvirker likestillingen.

Skatteunndragelse og ulovlig kapitalflyt fører til at stater får mindre skatteinntekter og da mindre mulighet til å finansiere offentlige goder og tjenester. Dette rammer kvinner disproporsjonalt fordi kvinner er mer avhengige av slike tjenester. Det er flere grunner til dette. Én er at kvinner er overrepresentert blant de aller fattigste i mange samfunn. Kvinner bruker også en større andel av sin inntekt på skole- og helseutgifter for barn og har da mest å vinne på at disse finansieres gjennom det offentlige. Mesteparten av det ubetalte omsorgsarbeidet gjennomføres også tradisjonelt av kvinner. En utviklet og velfinansiert offentlig sektor som i større grad overtar noen omsorgsoppgaver vil gi kvinner større muligheter til selv å ta betalt arbeid utenfor hjemmet, og da sikre seg større økonomisk uavhengighet. Mindre skatteinntekter betyr enkelt sagt færre muligheter for kvinner.

En annen inngang til skatt og likestilling er å se på utformingen av skattesystemet, og balansen mellom indirekte og direkte skatter, og balansen mellom skatt på kapital, arbeid og forbruk. Trendene vi ser i mange lands skattereformer i senere år rammer kvinner hardest.  Fordi menn er overrepresenterte blant de som eier selskaper og verdipapirer, har kuttene i selskaps- og kapitalskatten som mange land har innført kommet menn til gode i større grad enn kvinner. Økningen i flate skatter på forbruk, som merverdiavgiften, rammer særlig kvinner. Å vektlegge forbruksskatter er en skattestrategi som ofte blir anbefalt utviklingsland fordi disse skattene er enklere å kreve inn enn for eksempel selskapsskatt. Merverdiavgiften er derimot svært upopulær blant mange kvinneorganisasjoner. De ser på skatten som regressiv og anti-feministisk fordi kvinner er overrepresenterte blant fattige og fordi kvinner i utviklingsland bruker en større andel av sin inntekt på essensielle varer og tjenester som mat, skole og helse.

Flere land har forsøkt å unnta livsnødvendige varer og tjenester fra merverdiavgift, men ingen land har lykkes helt med dette. Og selv om inntektene som hentes inn fra merverdiavgift kan brukes til utjevnende tiltak på utgiftssiden, er den observert nettoeffekten likevel større ulikhet, opplyste Vera Mashana fra The Ford Foundation.

Kvinner kan også diskrimineres gjennom hvordan familier skattlegges. I land hvor heterofile ektepar skattlegges sammen, blir kvinnens inntekt ofte behandlet som familiens «andreinntekt» og skattlagt hardere enn mannens inntekt som behandles som familiens «primærinntekt». Dette reduserer kvinners økonomisk handlingsrom, ifølge Kathleen Lahey som presenterte sin FN-rapport: «Gender, Taxation & Equality in developing countries». 

Når skattesystemet i utgangspunktet er utformet på en regressiv måte, og du i tillegg har problemer med ulovlig kapitalflyt, blir den negative effektive på kvinner og fattige ekstra stor, konstaterte Mario Verdi fra CIAT (et samarbeidsorgan for skattemyndighetene i Latin-Amerika). Dette er en av hovedutfordringene for skattesystemene i Latin-Amerika, fortalte han.

Skattemyndigheter selv ønsker å tenke mer på likestilling, men trenger bedre data

Representanter fra skattemyndighetene i Ecuador, Guatemala og Malawi oppfordret sine kollegaer i alle land til selv å gjennomføre såkalte «Gender Impact Assessments» for sine nasjonale skattesystemer - systematiske vurderinger av hvordan skattesystemet slår ut på likestillingen. Selv har de begynte å utvikle slike evalueringsprosedyrer i egne organisasjoner.

På konferansen ble rapporten «Illicit Financial Flows – Why we should claim these resources for gender, economic and social justice” presentert, skrevet av den kenyanske forskeren Attiya Waris. Rapporten viser hvordan ulovlig kapitalflyt virker negativt inn på likestilling. En av policy-anbefalingene fra rapporten var nettopp at man bør forbedre innsamlingen og presentasjonen av data om hvordan skattesystemer og skadelig kapitalflukt virker inn på kvinners rettigheter.