Putins historieskriving

Vi hører ofte at Russland under Vladimir Putin har begitt seg ut på en dramatisk omskrivning av historien. Putins uttalelse om at Sovjetunionens sammenbrudd var det 20. århundrets største geopolitiske katastrofe tas gjerne til inntekt for at Putin oppmuntrer til Stalin-nostalgi for å bygge støtte til sitt eget autoritære styre.

Nye lærebøker

Det er riktig at Kreml under Putin aktivt har forsøkt å fremme et nytt syn på sovjetisk og russisk historie, blant annet gjennom nye lærebøker til bruk i skolen.

At russiske myndigheter ikke ser seg tjent med en kategorisk fordømmelse av den sovjetiske fortiden, er det heller ingen tvil om. Nylige eksempler på det er at organisasjonen Memorial, som dokumenterer Stalins undertrykkelser, har blitt stemplet som «utenlandske agenter», og at et kjent GULag-museum har måttet stenge.

Det er altså mange grunner til uro. Men bildet er mer sammensatt enn vi gjerne tror.

En felles forståelse

I Vesten har vi vært flinke til å peke på eksempler som avviker fra hvordan vi mener at Russland burde håndtere sin egen fortid, mens vi har ignorert sider som ville bidratt til en mer nyansert forståelse av hvordan russiske myndigheter forholder seg til historien.

For eksempel ble det ble lagt godt merke til da Putin i 2009 sa at «en ikke kan kaste stein» på Stalin (fordi Stalin var landets leder under andre verdenskrig), men færre la merke til at han i samme åndedrett fordømte Stalin som en kriminell diktator.

Kjernen i Putins forhold til den sovjetiske fortiden er ikke nødvendigvis en plan om hvitvasking av historien. Heller er det slik at Putin – og mange med ham – har ønsket at historien skal være en kilde til samhold i befolkningen. Dette blir sett på som en betingelse for den stabile samfunnsutviklingen myndighetene har ønsket å tilby befolkningen etter 1990-tallets kaos. Derfor har Kreml forsøkt å skape en felles forståelse av Russlands historie. Det er ingen enkel oppgave, for den russiske befolkningen er splittet i sitt syn på fortiden.

To leirer

Den grunnleggende skillelinjen i russiske historiedebatter går mellom to leirer: de som ser på sovjettiden som noe Russland må frigjøres fra for å kunne sikre en demokratisk fremtid, og de som ser tilbake på sovjettiden som en stolt periode for Russland.

Ofte tas det nærmest for gitt at Putin står på kommunistenes side i kampen mot den liberale historieforståelsen som forfektes av den vestvendte delen av opposisjonen. Men i det russiske historielandskapet inntar Kreml på ingen måte en ytterposisjon. I Russland er Putin ingen ekstremist, men en sentrist. Putin tilhører ingen av de to leirene – heller kan man faktisk si at han prøver å tilfredsstille begge. Kreml har siden 2000 i sin jakt på et felles syn på historien omfavnet begge disse så motstridende historiefortellingene.

Motsetningsforhold

Kreml har ønsket at historien skal være en kilde til en positiv nasjonalfølelse og patriotisme, og dette har gjort at den offisielle historiefortellingen dels har hvitvasket og bortforklart mørke sider i Russlands historie. Men samtidig har Kreml også løftet frem svært kritiske vurderinger av Sovjetunionens menneskerettighetsbrudd og mangel på demokrati.

Dette motsetningsforholdet har gjennomsyret russiske myndigheters forhold til historien. Ambivalensen om Stalin er nevnt. Og selv om Putin har fått mest oppmerksomhet for sin uttalelse om Sovjetunionens oppløsning som geopolitisk katastrofe, har han også rost både Jeltsin og Gorbatsjov for å ha fjernet et system befolkningen «ikke lenger holdt ut», og fremholdt at det russiske folks «historiske valg» frigjorde landet fra et ideologisk og økonomisk blindspor.

Solzjenitsyns klassiske verk om Sovjetunionens fangeleire, «GULag-arkipelet», har siden 2009 vært obligatorisk lesning i russisk skole.

Siden 2013 har det igjen blitt planlagt nye historielærebøker for den russiske skolen. Dokumentet som skal ligge til grunn for de nye bøkene lister opp hele det 20. århundret som et «vanskelig spørsmål».

Problemet for Putins prosjekt er at det jo ikke blir en enhetlig historiefortelling ut av dette. I Russland blir Putin anklaget både for å rehabilitere Stalin og for å fordømme Stalin. Kremls forsøk på å skape en historiefortelling som samfunnet kan samle seg om gjenspeiler egentlig bare splittelsen i det russiske samfunnet i stort.
Denne kronikken sto først på trykk i Dagens Næringsliv.