Oljefondet og utenrikspolitikken

Tirsdag 5. april samlet Cappelen Damm og NUPI godt over hundre publikummere til Akademisk frokost om oljefondet og norsk utenrikspolitikk. Anledningen var lanseringen av det første heldigitale og åpent tilgjengelige nummeret av NUPI-tidsskriftet Internasjonal Politikk (IP), som er viet nettopp dette temaet.

I nummerets lederartikkel skriver IP-redaktørene Julie Wilhelmsen og Kristin Haugevik at et innfløkt spørsmål «er om oljefondet allerede er eller burde være et virkemiddel i norsk utenrikspolitikk. Og hvis ja, hvor bevisst og hvordan skal oljefondet brukes for best å ivareta det relativt brede spekteret av norske interesser på den internasjonale arena?»

Disse spørsmålene dannet bakteppet for Akademisk frokost, med NUPI-direktør Ulf Sverdrup, Lars Erik Mangset (seniorrådgiver i WWF) og Dag Dyrdal (Montalban) i panelet.

Gikk du glipp av frokostseminaret? Hør podcasten Du verden! sitt opptak her:

Formidabel økning

- Oljefondet har transformert Norge mer enn jeg tror de fleste er klar over. Det er 20 år siden første innskudd til fondet kom. Jeg tror ingen kunne forestilt seg at fondet skulle få den verdien det har i dag. De siste fem årene har det vokst med nesten 1000 milliarder kroner i året. Det er en helt formidabel økning, sa NUPI-direktør Ulf Sverdrup i sitt bidrag til frokostmøte.

Sverdrup har skrevet artikkelen Oljefondet og utenrikspolitikken: Gorillaen i rommet i det ferske IP-nummeret.

- Oljefondet har noen grenseflater til utenrikspolitikken. Jeg tror man skal være veldig forsiktig med å bruke oljefondet som utenrikspolitisk virkemiddel, men koblinger til internasjonale relasjoner er jo der. Derfor er det uklokt å lukke øynene for de ulike utenrikspolitiske funksjonene som fondet har i dag, sa han.

For lite kunnskap

- Fondet har endret Norges relasjoner til omverdenen. Det er nå investert i åtti land. Globale utviklingstrekk har mye mer direkte innvirkning på norsk velferd enn tidligere, sa Sverdrup, og fortsatte:

- Vi må få opp øynene for oljefondet. Det er i ferd med å endre Norges forhold til omverdenen.

Også Dag Dyrdal, som har skrevet IP-artikkelen Oljefondet og utenrikspolitikken: Tverrpolitisk pensjonskasse eller aktivt politisk verktøy?, var enig i at få - også innen politikken - har god nok kunnskap om oljefondet.

- Det er veldig viktig å drive opplysning om hva oljefondet er og ikke er. Kunnskapsnivået er veldig lavt, sa han.

Styringsmodellen viktig

Dyrdal tror det er uheldig å legge mange ulike politiske målsetninger på oljefondet, og nevnte fjorårets vedtak om å trekke Oljefondet ut av kullselskaper som et eksempel på tendenser i tiden som kan utfordre styringsmodellen.

- Det er ekstremt viktig for fondet å ha en tydelig styringsmodell, sa han.

Han mener at det i en debatt om denne er viktig å se på hvilken logikk som ligger bak vedtak som endrer den.

-  Er det etikk eller finansielle betraktninger? Dersom man begynner å øke omfanget av eksklusjoner, skaper man mer usikkerhet rundt styringsmodellen.

- Bør støtte klimamålet

- Vi ønsker ikke at oljefondet skal bli aktivt politisk verktøy og fremme mange særinteresser. Vi tror ikke fondet vil være tjent med det, sa Lars Erik Mangset i WWF.

Han har skrevet artikkelen Oljefondet og utenrikspolitikken: Et nytt klima for Oljefondets investeringer sammen med Nina Jensen.

Men ifølge Mangset er klimaområdet et felt hvor mye kan oppnås ved at oljefondet i større grad investeres i fornybar energi.

- Det er nesten en tverrpolitisk oppfatning om at klimaspørsmålet er reelt, at vi må gjøre noe med det og at Norge har en spesiell posisjon til å gjøre det.

- Vi erkjenner formålet til oljefondet om velferd til nåværende og kommende generasjoner. Men om man kan gjøre dette og oppnå positivt samtidig, hvorfor skal det nødvendigvis kalles en politisering? spurte han.