Offisiell lansering av PREVEX i Brussel

3-4. februar møttes forskere fra hele verden i Brussel for å diskutere hvordan det nye NUPI-ledede H2020-finansierte prosjektet PREVEX kan forbedre vår forståelse av voldelig ekstremisme. PREVEX koordineres av NUPI, sammen med 14 internasjonale partnere. Møtet i Brussel utgjorde den offisielle lanseringen av prosjektet, som skal se nærmere på årsaker til forekomst og fravær av voldelig ekstremisme i et komparativt perspektiv ved å gjennomføre kontekstsensitive og dyptgående casestudier på Balkan og i MØNA-regionen, inkludert Sahel.

Les også:

• NUPI skal lede EU-finansiert forskningsprosjekt om voldelig ekstremisme

Konsortiet består av ledende forskningsinstitutter fra Albania, Belgia, Bosnia, Bulgaria, Danmark, Frankrike, Tyskland, Irak, Italia, Kosovo, Marokko, Norge, Senegal og Serbia. Forskerne involvert i prosjektet kommer fra forskjellige disiplinære bakgrunner, fra statsvitenskap til antropologi og jus, men har alle spesialkompetanse på og omfattende erfaring fra regionene og tema som står i fokus.

Det analytiske rammeverket til PREVEX setter søkelys på såkalte avgjørende øyeblikk, forekomst og fravær av voldelig ekstremisme, og effekten av forhindrende tiltak. Prosjektet tar utgangspunkt i både kvalitativt og kvantitativt datamateriale, og datainnsamlingen vil foregå på både individ- og samfunnsnivå, så vel som nasjonalt og regionalt. Forskerne vil samarbeide tett med beslutningstakere, religiøse ledere og sivilsamfunn i de utvalgte caselandene, som er intet mindre enn Bosnia og Herzegovina, Serbia, Nord-Makedonia, Montenegro, Kosovo, Albania, Algerie, Egypt, Irak, Jordan, Libya, Marokko, Saudi-Arabia, Syria, Tunisia, De forente arabiske emirater, Mali og Niger.

Offisiell lansering på CEPS

På sidelinjen av prosjektmøter og interne workshops ble også det åpne kick off-seminaret ‘Preventing Violent Extremism in the Balkans and the MENA’ holdt i Brussel – alt på Centre for European Policy Studies (CEPS). Arrangementet var et viktig skritt i å engasjere både beslutningstakere, akademikere og allmennheten helt fra begynnelsen av prosjektet, og ga forskerne en unik mulighet til å motta innspill og tilbakemeldinger fra disse målgruppene.

Panelet ble introdusert av Steven Blockmans (seniorforsker og leder for utenrikspolitisk seksjon, CEPS), med Kari M. Osland (seniorforsker og leder for forskningsgruppen Fred, konflikt og utvikling, NUPI) som ordstyrer. Det bestod av følgende paneldeltakere:

• Morten Bøås (Prosjektleder for PREVEX og forsker I, NUPI)
• Edina Becirevic (President og medgrunnlegger, Atlantic Initiative og Professor i sikkerhetsstudier, University of Sarajevo)
• Djallil Lounnas (Assisterende professor, Al Akhawayn University in Ifrane)
• Niagalé Bagayoko (Styremedlem, PREVEX’ eksterne rådgivende styre og styreleder, African Security Sector Network)
• Stéphane Lacroix (Assisterende professor, Centre for International Research, Foundation Nationale des Sciences Politiques ‘Sciences Po’)
• Andréas Hatzidiakos (SECDEFPOL 3 Division on Counter-terrorism, European External Action Service – EEAS)

Arrangementet er tilgjengelig på CEPS’ YouTube-kanal:

Hvorfor voldelig ekstremisme ikke forekommer

Kari M. Osland åpnet sesjonen ved å stille publikum følgende spørsmål: hvorfor har det seg slik at to gutter som vokste opp i samme nabolag med vanskelige levekår, gikk på samme skole, og ble oppdratt på samme vis, endte opp med at den ene ble radikalisert og fremmedkriger, mens den jobbet i samme fabrikk som sin far? Dette spørsmålet utgjør selve kjernen i PREVEX-prosjektet - hvorfor mennesker som lever i muliggjørende miljøer velger å ikke bli involvert i vold.

Mens begrepet voldelig ekstremisme mangler en presis definisjon, ser PREVEX på det som vold inspirert eller rettferdiggjort av en slags politisk eller religiøs agenda for å nå et slags politisk mål. Morten Bøås hevdet at en nåværende svakhet ved forskningen på voldelig ekstremisme er at det er lettere å forklare hvorfor folk vender seg til vold og tar opp våpen enn hvorfor de ikke gjør det. PREVEX skal derfor undersøke hvorfor noen samfunn viser mye større motstandsdyktighet mot voldelige og ekstreme ideologier enn andre. Hva er det som forhindrer avgjørende øyeblikk fra å gå over til vold, og hva forhindrer radikalisering i utgangspunktet?

En forståelse av staten har stor analytisk verdi i denne forbindelse, forklarte Bøås, da den både kan være en del av løsningen og en driver for voldelig ekstremisme. En sentral utfordring for forskerteamet vil derfor være å konseptualisere staten, som ikke er en enkel oppgave på grunn av de mange forskjellene som finnes både mellom og innenfor landene og regionene som blir undersøkt. Likevel deler de fleste av dem visse likheter, som for eksempel det å være uavklarte stater med svake sosiale kontrakter, samt varierende nivåer av skjørhet, påpekte han. Å oppnå en balanse mellom likheter og forskjeller vil derfor være viktig for en komparativ studie som PREVEX.

Ulike tilnærminger til voldelig ekstremisme

En komparativ kartlegging av de ulike strategiene som er vedtatt av EU og andre sentrale aktører, samt å identifisere erfaringer og foreslå hvordan man skal finne mer effektive tilnærminger, er blant prosjektets hovedmål. Presentasjonene som fulgte hadde derfor fokus på situasjonen i regionene med hensyn til voldelig ekstremisme og hvordan PREVEX kan bidra til økt forståelse av denne dynamikken, og til slutt, bedre forhindringsstrategier. Djallil Lounnas forklarte hvordan nord-afrikanske land har fulgt hatt svært ulike tilnærminger - mens noen har valgt undertrykkelse som sin strategi, er andre strategier basert på ideen om at undertrykkelse ikke fungerer. Ifølge Lounnas er det sistnevnte vi kan lære noe av. Vi kan også lære noe av Bosnia-Hercegovina, ifølge Edina Becirevic, som ikke har hatt en hendelse tilknyttet voldelig ekstremisme de siste årene til tross for returneringen av syriske fremmedkrigere. Hun understreket at PREVEX også bør se nærmere på forholdet mellom voldelig ekstremisme og etnonasjonalisme når det kommer til Balkan.

I tillegg til å gi en innføring i hvordan stater i Midtøsten har forskjellige tilnærminger til forhindring av voldelig ekstremisme, forklarte Stéphane Lacroix også hvordan jihadismens historie har gått gjennom sykluser - oppturer og nedturer, ekspansjon og tilbakegang. Mens jihadistgrupper spiller en sentral rolle for konfliktdynamikken både på Balkan og i MØNA-regionen, fremhevet Niagalé Bagayoko at det vil være viktig for PREVEX å se på hvordan andre ikke-statlige aktører som militser og kriminelle nettverk bidrar til voldelig ekstremisme

EU har ikke alle svarene

Andréas Hatzidiakos ga publikum et interessant innblikk i voldelig ekstremisme sett fra EUs perspektiv, hva slags kunnskap beslutningstakere allerede har, trenger og ønsker på feltet. Han pekte på faktum at EU er en ny aktør innen terrorbekjempelse, som tradisjonelt har vært medlemslandenes ansvarsområde. Ifølge Hatzidiakos har EU for tiden et sterkt fokus på dialog og erfaringsutveksling med partnerland. I tillegg for å sikre gjensidig læring, er dette også for sikre lokalt eierskap - selv om EU står overfor mange av de samme utfordringene som partnerlandene, betyr ikke det at EU har alle svarene, understrekte Hatzidiakos.

Kort oppsummert har forskningsteamet tre utfordrende, men forhåpentligvis faglig opplysende år foran seg. Følg PREVEX på Twitter og Facebook for å holde deg oppdatert om fremdriften i prosjektet. Mer informasjon og oppdateringer kan også finnes på prosjektets offisielle nettside.