Nytt forskningsprosjekt skal se på årsaker til migrasjon i Midtøsten og Afrika

Siden den globale flyktning- og migrasjonskrisen nådde Europa i 2015, har politikere på tvers av kontinentet lovet å ta tak i «de grunnleggende årsakene til migrasjon». Men vet vi nok om disse «grunnleggende årsakene», og har vi de rette verktøyene til å ta tak i dem? Er for eksempel bistand en effektiv måte å begrense utvandring fra utviklingsland, og i så fall, under hvilke omstendigheter?

Dette skal norske og polske forskere se nærmere på i det EØS-finansierte prosjektet Migrasjon og utvikling: Kunnskapsutveksling mellom Polen og Norge (MiDeShare). Det toårige prosjektet er et samarbeid mellom NUPI og Polish Institute of International Affairs (PISM). Prosjektleder er Patryk Kugiel, senioranalytiker ved PISM.

Målet med prosjektet er å bidra til økt kunnskap om sammenhengen mellom migrasjon og utvikling for å foreslå bedre tilnærminger til å adressere grunnleggende årsaker til migrasjon i svake og sårbare stater. MiDeShare vil også fungere som en plattform for kunnskapsutveksling mellom Polen og Norge på feltet.

Den 24. september møttes samarbeidspartnerne for å diskutere nettopp dette på MiDeShares’ kick off-seminar i Warszawa med tittelen Why do people migrate? Understanding root causes, finding right responses to international migration.

Fører økonomisk vekst til mindre migrasjon?

Det at utvikling er den beste måten å stoppe irregulær migrasjon fra det globale sør til Europa har blitt en populær oppfatning blant europeiske beslutningstakere.

Samtidig ser man at forholdet mellom de to er mer sammensatt. Stigende inntekter og voksende økonomier kan både forebygge og tilrettelegge for migrasjon fra utviklingsland. Mens økonomisk vekst kan føre til mindre migrasjon, skjer dette sjelden i isolasjon fra bredere utviklingsprosesser, som for eksempel demokratisering gjennom mer legitime og åpne institusjoner som øker borgernes tillit til både staten og deres egen langsiktige trivsel.

Dersom vi forstår sammenhengen mellom migrasjon og utvikling bedre, vil vi derfor ha et bedre utgangspunkt til å utforme og implementere utviklingspolitikk som adresserer grunnleggende årsaker til migrasjon i svake og sårbare stater.

Se også:

• Fem paradoks ved EUs kriserespons
• SEMINAR: Stengte grenser, nye kriser

Nåværende migrasjonstiltak adresserer ikke grunnleggende årsaker

I det første panelet diskuterte Morten Bøås (Forsker I, NUPI), Jolanta Szymańska (Leder for PISMs EU-program), Guri Tyldum (Seniorforsker, Fafo), og Anna Rostocka (Direktør, IOM Polen) nåværende globale migrasjonsmønstre, samt utfordringer og muligheter for både avsender-, transitt-, og mottakerland. Ordstyrer var Patryk Kugiel (Senioranalytiker, PISM).

Det er omfanget, ikke fenomenet i seg selv, som er nytt ved den irregulære migrasjonen vi ser i dag, åpnet Bøås med i sin presentasjon. Ifølge Flyktninghjelpen er over 70 millioner mennesker for tiden på flukt. Dette er 2,3 millioner mer enn i 2018. Det er syvende året på rad at tallene stiger.

Se også:

• Verdens flyktningkrise – årsaker, konsekvenser og mulige løsninger
• Flyktningkrisen – hvordan kan den løses?
• Den globale flyktningkrisen - de synlige og de usynlige

Det at den store tilstrømningen av irregulære migranter i 2015 sammenfalte med en rekke terrorangrep i europeiske byer, har ført til at EU i tillegg til å styrke yttergrensene har innført en «ekstern» grensekontroll, forklarte Bøås. Dette innebærer en rekke tiltak utenfor EU, inkludert avtaler med land som migranter reiser via eller kommer fra, som for eksempel Tyrkia, Libya og Niger.

Et stort problem i denne forbindelse, som MiDeShare-prosjektet også ønsker å se nærmere på, er at disse tiltakene ikke adresserer, og i verste fall forsterker, de grunnleggende årsakene til irregulær migrasjon, ifølge Bøås. Mens det nåværende migrasjonsregimet har lukket «slusene» og resultert i en drastisk reduksjon i antall ankomster, adresserer ikke det de årsakene til at mennesker velger å forlate sine hjem, og til og med risikerer livet, for å nå Europa.

Europeisk sikkerhet viktigst?

Dette var også tema i det andre panelet, som bestod av Henriette U. Erstad (NUPI), Anna Paterek (Professor, Andrzej Frycz Modrzewski Krakow University), Guri Tyldum (Seniorforsker, Fafo), og Wojciech Wilk (Polish Center for International Aid). Ordstyrer var Morten Bøås (Forsker I, NUPI).

Et annet eksempel på dette er at stenging av grensene en svært kortsiktig løsning. Mens antall mennesker som ankommer i Europa synker, øker nemlig antall mennesker på flukt. EUs migrasjonspolitikk har derfor bare tvunget folk til å søke tilflukt i land med ulik grad av statlig sårbarhet og lav administrativ kapasitet, noe som fører til økt press på systemer som allerede sliter. Dette har vært tilfelle både i Midtøsten og Sahel-regionen, forklarte Erstad.

Nåværende tiltak har med andre ord gjort lite for å hjelpe europeiske yttergrensestater som Hellas, avsender- og transittland som Libya og Niger, og sist, men ikke minst, migranter og flyktninger som befinner seg i en håpløs situasjon i disse landene. I tillegg vet vi fortsatt lite om de utilsiktede konsekvensene disse tiltakene potensielt har ført til.

Les også:

• Sahels sårbarhet og stormen som kommer
• Mørke skyer over Mali
• Effekten av militærmakt i krigen mot terror – fra vondt til verre?

Behov for mer langsiktige, bærekraftige løsninger

Kort oppsummert vil mer forskning på hvordan man bedre kan håndtere irregulær migrasjon være avgjørende for at europeiske stater skal kunne finne en mer langsiktig og bærekraftig tilnærming. Dette håper forskningsteamet at MiDeShare-prosjektet vil være et lite, men viktig bidrag til å oppnå.