Nye tilløp til rustningskontroll
Russlands president Vladimir Putin og den amerikanske presidenten Donald Trump møttes på G-20-møtet i Hamburg i juli 2017. Til tross for at motstanden til Russland er stor i USA, later det til at de to presidentene har et godt forhold.
Russlands president Vladimir Putin og den amerikanske presidenten Donald Trump møttes på G-20-møtet i Hamburg i juli 2017. Til tross for at motstanden til Russland er stor i USA, later det til at de to presidentene har et godt forhold.
(Dagsavisen): På pressekonferansen etter toppmøtet i Helsinki 16. juli sa Vladimir Putin at han hadde lagt fram et notat om rustningskontroll. Dette skjedde i en samtale hvor bare han og Donald Trump var til stede. Trump kommenterte det ikke – han var ikke fortrolig med sakene – men nå har den russiskspråklige versjonen lekket ut. Notatet kaster interessant lys over de russiske preferansene.
Det militære bakteppet er at nye våpen er underveis på begge sider samtidig som tidligere nedrustningsavtaler har falt bort eller står i fare for å gjøre det. Hvis den siste avtalen – Nye START fra 2010, som reduserte antall atomvåpen med en tredjedel og som har omfattende verifikasjonsbestemmelser – ikke forlenges, kan vi snart stå uten noen som helst avtale på dette feltet, for første gang siden 1972. Bakteppet er også at russerne har dårlig råd, for økonomien skranter og forsvarsbudsjettet reduseres.
Putin vil gjenopplive dialogen om rustningskontroll og nedrustning. Det er en påfallende grad av kontinuitet i forslagene. De begynner med forlengelse av Nye START, som løper ut i 2021, men som kan forlenges med 5 år. Det er det stemning for også i den amerikanske Kongressen.
Vanskeligere er det med INF-avtalen fra 1987, som forbyr amerikanske og russiske landbaserte kryssermissiler med rekkevidde mellom 500 og 5500 km. Dette ble den lykkelige utgangen på debatten om de såkalte euro-missilene, som rystet europeiske land på 1980-tallet. Nå beskylder USA russerne for å ha testet og utplassert nye missiler i denne kategorien, og russerne hevder de europeiske rakettskjoldanleggene i Romania og Polen kan brukes på tilsvarende måte. Saken er vanskelig for russerne, for deres asiatiske naboer er ikke underlagt noen begrensninger, men notatet tar likevel til orde for å «bekrefte avtaleforpliktelsene».
Dette er første del av Sverre Lodgaards kronikk "Nye tilløp til rustningskontroll", som først ble publisert i Dagsavisens Internasjonalen-spalte 14. august 2018. Les hele kronikken her.
Les flere kronikker av Sverre Lodgaard: