NY BOK: Offentlig hjernekraft kritisk for naturressurser

Funn fra den nye boken Public Brainpower (Palgrave Macmillan) tyder på at god styring av naturressurser forutsetter en fruktbar offentlig debatt, som er nødvendig for å unnfange nye institusjoner, føre kontroll med eksisterende institusjoner og sikre at disse hele tiden utvikler seg i tråd med at behovene i samfunnet endrer seg.

De 20 bidragene i boken utforsker styrker og svakheter ved disse argumentene, gjennom grundige case-studier av 18 land som produserer olje og gass: Algerie, Angola, Aserbajdsjan, Canada, Colombia, Egypt, Irak, Kasakhstan, Libya, Nederland, Nigeria, Norge, Qatar, Russland, Saudi-Arabia, De forente arabiske emirater, Storbritannia og Venezuela.

Hjernekraft fra uavhengige stemmer

- «Offentlig hjernekraft» handler først og fremst om en sameksistens av ulike aktører som fritt kan uttrykke sine synspunkter: Enkeltborgere, politiske partier, fagforeninger, stiftelser, selskaper, forskningsinstitutter, religiøse institusjoner, massemedier, firmaer og statlige institusjoner. Jo flere uavhengige stemmer et samfunn har, jo større er samfunnets hjernekraft, ved at samfunnets hukommelse blir mer omfattende og ulike aktører kan utfordre hverandres ideer og argumenter, og det blir vanskeligere å undertrykke utfordrende tanker, forklarer Public Brainpower-redaktør Indra Øverland.

Han er forsker 1 på NUPI, og leder instituttets energiprogram.

- Viktigst av alt er et slikt samfunn kreativt. Derfor løfter begrepet Public Brainpower frem betydningen av kreativitet for å lykkes med styring – et poeng som ofte blir oversett i litteraturen om godt styresett, og særlig i litteraturen om ressursforvaltning.

Fire av bokkapitlene er åpent tilgjengelig. Les dem her:

• Introduction: Civil Society, Public Debate and Natural Resource Management
• Norway: Public Debate and the Management of Petroleum Resources and Revenues
• Kazakhstan: Civil Society and Natural Resource Policy in Kazakhstan
• Russia: Public Debate and the Petroleum Sector

I korrupt retning

De viktigste funnene fra forskningen bak boken er at den offentlige debatten er viktig for god styring, men at en rekke andre forutsetninger også spiller en rolle, slik som et kompetent og ærlig byråkrati og fravær av populisme.

- I kapitlet om Norge fant vi også at den første tiden av den norske oljealderen på noen måter så ut til å utvikle seg i en korrupt retning under påvirkning av mektige aktører fra sikkerhetssektoren. I lys av dette, finnes det noen påfallende likheter med Russland her, men utviklingen i Norge gikk i en veldig annerledes retning med tiden, sier Øverland.

Mer offentlig hjernekraft i Vest

Kanskje ikke så overraskende har vestlige demokratier en fordel med tanke på offentlig hjernekraft.

- Vestlige demokratier med sterk kultur for åpen og desentralisert offentlig debatt har en tendens til å ha mer offentlig hjernekraft enn lukkede, autoritære stater med begrenset ytringsfrihet, sier Øverland, og fortsetter:

- Hovedgrunnene til at regjeringer begrenser offentlig debatt, og dermed sin offentlige hjernekraft, ser ut til å være frykt for å bli styrtet og for transparens som kan gjøre det mer vanskelig for korrupte aktører å ta penger fra petroleumsbransjen.

Han påpeker at hvordan institusjoner er satt opp formelt sett, ikke gir noen garanti for at de fungerer godt.

- Den bredere samfunnskonteksten er også veldig viktig, og særlig viktig er det hvorvidt denne konteksten sørger for at det er mange uavhengige aktører i samfunnet som kan føre «eksternkontroll» med institusjonene.