NUPI-podden: Hva skjer med EUs forsvar?

NUPI-forsker Øyvind Svendsen skriver for tiden doktorgrad om dette, og publiserte tidligere denne måneden en artikkel om fremtiden til EUs forsvar i lys av Brexit.

• Les artikkelen Brexit and the future og EU defence: a practice approach to differentiated defence integration (Journal of European Integration) her.

I NUPI-podden forklarer han hva EUs forsvarssamarbeid går ut på, hvorfor det er så spennende, og ikke minst hvordan vi bør forholde oss til det her hjemme - i et land som tross alt ikke er EU-medlem, men likevel er tett knyttet til EU gjennom EØS.

Hør podcast-episoden her:

Norge må følge med, selv om vi ikke er EU-medlem

- Her i Norge er egentlig det europeiske forsvarssamarbeidet synonymt med NATO. Det jeg har sett nærmere på, er imdlertid EUs forsvarssamarbeid – hva slags forsvarsaktør er det EU er? Og akkurat det har vi kanskje ikke så mye fokus på her hjemme, fordi vi ikke er med, sier Svendsen.

• Les kronikk: 25 år med hardt EØS-arbeid

Men vi bør absolutt ikke la være å følge utviklingen tett av den grunn, ifølge forskeren.

- EU har en forsvarskomponent. De har noen operasjoner ute i verden. De har også et stort diplomatisk korps med utenriksstasjoner rundt omkring i hele verden, og rundt EU som utenrikspolitisk aktør har det skjedd veldig mye de siste par årene. Så dette er absolutt noe vi bør følge med på.

Etter Brexit

Nå er et stort spørsmål hva Brexit kan gjøre med dynamikken i EU. Storbritannia er absolutt ikke ubetydelig som militærmakt, og var sammen med Frankrike med på å starte opp den institusjonen i EU som heter EUs felles sikkerhets- og forsvarspolitikk på slutten av 1990-tallet.

• Les Hvor hender det? Derfor er Brexit så vanskelig

- Men etter det har britene vært en brems, fordi Storbritannia er jo det mest transatlantiske og NATO-orienterte EU-medlemslandet. Britene har holdt EU tilbake på forsvarssatsingen i EU ved å si «OK, vi kan gjøre noe, men la oss ikke gå for langt, for NATO dekker oss uansett». Sånn sett er det interessant å se hva som skjer nå. Det forsvinner et land som har enorm militær kapasitet i europeisk sammenheng, samtidig som de er en brems.

EU-hær som bristepunkt

Men hva snakker vi egentlig om helt konkret? Har EU for eksempel sin egen hær?

- Akkurat en militær hær er det største politiske bristepunktet når det gjelder EU-forsvar. Noen ønsker å få en EU-hær, mens andre tenker at det blir å gå for langt fordi en hær er statens verktøy. Norge har jo også en hær, og vi bidrar for eksempel til NATO når det trengs internasjonalt. Og sånn er det også i EU. Det er primært styrker fra de forskjellige medlemslandene som blir rekruttert når EU skal ut og gjøre ting i verden.

I tillegg, forklarer Svendsen, har EU såkalte «battle groups», som det ifølge ham var stor splittelse rundt da de ble opprettet i 2008.

- EU har faktisk til enhver tid stående cirka 1500 soldater som er klare til å rykke ut ved behov. Det har jo ikke skjedd, så det er åpenbart veldig politisk brennbart for EU å bruke sin lille hær. Libya i 2011 var et tilfelle hvor man sa at «nå må da EU i det minste klare å stille opp, når dette skjer i nærområdene», men heller ikke da rykket de ut. Norge er også med på dette, og har sendt soldater til denne «battle group» tre ganger.

- Omringet av usikkerhet

I en tid preget av mye politisk usikkerhet rundt Europa, står forsvar og sikkerhet høyt på EUs agenda.

- En diplomat jeg snakket med beskrev det som at EU opplever seg selv som omringet av et belte av usikkerhet. Du har usikkerhet rundt den liberale orden, fordi vi har fått en president i vest, Donald Trump, som har sådd tvil om sikkerhetsgarantien i Europa. Og man har Sahel og Midtøsten, hvor terrorisme og migrasjon er sentrale ting for EU. Og mot øst har man et mer aggressivt Russland. Dette er forsvarsfolkene i EUs bilde på verden.

Les også:

• Fem paradoks ved EUs kriserespons
• Slik svekkes forholdet mellom Europa og USA
• PODKAST: Ivan Krastev ser nærmere på krisene som har vært med på å forme EU

Truslene har med andre ord kommet nærmere.

- Derfor er man enig om at ambisjonen må ligge høyere enn den har ligget, og at EU må ta mer ansvar for egen sikkerhet sammen, på en eller annen måte.

Norge og EUs forsvarssamarbeid – hvor står vi?

For Norge har NATO vært den viktigste garantisten for sikkerhet etter andre verdenskrig, og ifølge Svendsen er det lite som tyder på at det vil endre seg, iallfall foreløpig.

Les også:

• Nye toner i norsk europapolitikk
• Mer inne enn ute
• Brexit og europeisk sikkerhet

- Når jeg er med på en del debatter om EUs forsvarssamarbeid rundt om i Norge, ender disse som regel opp med å bli NATO-debatter, fordi vi er inne i alliansen, som er Norges viktigste sikkerhetspolitiske samarbeid med omverdenen. Så lenge EU ikke skal overlappe, er det NATO som gjelder for Norge sin del. Enn så lenge er det ingen som vil si at vi bør melde oss ut av NATO og satse mer på EU, det er et mer perifert syn – men et syn som kanskje vil komme mer på banen.

Forsvarsmarkedet viktig

Men det er ikke dermed sagt at forsvarssamarbeidet i Europa ikke er viktig for oss.

- Det som selvsagt er viktig, er markedet. Norge kommer til å bidra til det europeiske forsvarsfondet med penger, og våre militære industrier vil nok komme til å ønske å være med på dette, og da vil vi kanskje se at norsk militærindustri blir med på europeiske prosjekter for å få finansiering fra EU.

Egentlig, sier Svendsen, er Norge det han betegner som «flinkest i klassen» når det gjelder å være med i EU, når det kommer til politiske sanksjoner og uttalelser.

- De siste årene har det knapt vært en eneste politisk uttalelse fra EU som Norge ikke har sluttet seg til, så vi er tett sammenbundet. Det er mange forklaringer på dette. Vi har felles interesser og verdier med Europa. Norge er vårt nabolag, og våre nærmeste venner.

- En annen forklaring kan være at de som jobber med sikkerhets- og forsvarspolitikk kanskje skulle ønske vi var litt tettere på. Med å vise at man ønsker å bidra, kan det tenkes man får mer innpass etter hvert, sier Svendsen.

Hør hele NUPI-podden med Svendsen på vår podcast-kanal i Soundcloud.

Vil du vite mer om NUPIs EU- og europaforskning? Besøk NUPI senter for europastudier.