Norge møter Kina – viktig for god forskning

Fredag denne uken reiser statsminister Erna Solberg, Utenriksminister Børge Brende, næringsminister Monica Mæland, et knippe regjeringsrepresentanter og en stor næringslivsdelegasjon til Kina. Dette er det første offisielle norske besøket etter at Norges forhold til Kina ble formelt normalisert i desember i fjor. Avtalen skal nå settes ut i praksis.

Vi har mange felles interesser

Kina er relevant for Norge i stort sett alle de sakene vi er mest opptatt av internasjonalt, som frihandel, klima og miljø, energipolitikk, internasjonale helse, bistand og fattigdomsbekjempelse, fred og konflikter og rollen til internasjonale organisasjoner. Den politiske isfronten har gjort det vanskelig, ofte umulig, for norske og kinesiske politikere å snakke sammen eller ta felles initiativ. Hans Jørgen Gåsemyr, postdoktor ved Universitetet i Bergen og seniorforsker ved NUPI, har forsket på Kina i en årrekke. Han understreker viktigheten av at Norge nå har normalisert forhold til stormakten Kina.

 – Kina og Norge er slett ikke enig om alt, men vi har og mange felles interesser. Et normalt politisk forhold er helt avgjørende for å kunne samarbeide effektivt, og for å kunne diskutere vanskelige saker og fremme gjensidig kritikk.

• Les mer: NUPIs forskningssenter på Europa-Asia

Mer enn menneskerettigheter og norsk fisk

Etter seks års isfront er det mye som skal forhandles og diskuteres, men regjeringens første besøk vil etter all sannsynlighet fokusere på felles interesser og søke etter å tone ned uenigheter mellom de to landene.

– Regjeringen kan imidlertid bli flinkere til å formidle hvorfor Kina er viktig for Norge, og at forholdet berører så veldig mye mer enn diskusjon av menneskerettigheter, salg av norsk laks og nye muligheter på det kinesiske markedet, sier Gåsemyr.

• Les mer: Norge – Kina: Fra isfront til tøvær

Tradisjonelt sett vil land gjøre tilpasninger i møtet med et mektigere, og på mange måter viktigere, Kina. Dette gjelder også for Norge.

– Vi kan ikke, i alle fall ikke alene, endre tyngdelovene i internasjonal politikk. Det er Norge som skal inn i varmen igjen og det er Kina som har åpnet dørene. Det tok seks lange år å arbeide frem en normaliseringsavtale som begge sider kan leve med. Det er i seg selv en solid bekreftelse på at Norge fortsatt evner å stå ganske hardt på kravene og ikke lar seg kommandere.

• Les mer: China's Cyber Sovereignty

Viktig for god forskning

Gåsemyr er en av forskerne NUPI har på Asia, og et normalisert forhold til Kina vil gagne norsk utenrikspolitisk forskning. Flere av NUPI-forskerne har samarbeid eller prosjekter knyttet til Kina og fred og konflikter og cybersikkerhet. NUPIs Bjørnar Sverdrup-Thygeson og Wrenn Lindgren arbeider blant annet et eget bokprosjekt om forhold knyttet til Kina og Norden.

– Her på NUPI forsker vi på Kinas nasjonale politikk og reformer, regionale forhold og Kinas internasjonale relasjoner og økonomiske påvirkning. Normaliseringen gjør det enklere for oss å videreutvikle våre samarbeid med kinesiske partnere. Vi opplever allerede økt interesse fra spennende utenrikspolitiske miljø i Kina som både forsker og er tett på politikken, sier Gåsemyr.