Nobels fredspris 2022 til Ales Bjaljatski, Memorial og The Centre for Civil Liberties

Vi har samlet NUPI-ressurser om menneskerettigheter, Belarus, Russland og Ukraina.

Alaksandr_Bialacki_Kancelaria_Senatu_2014_01 16_9.jpg — NOBELPRISVINNER: En av 2022s nobelprisvinnere er Ales Bjaljatski.

Foto: Wikimedia Commons

Publisert: 7. oktober 2022 Ane Teksum Isbrekken Therese Leine

Fredag 7. oktober 2022 ble det klart at belarusiske Ales Bjaljatski, og menneskerettighetsorganisasjonene Memorial og The Centre for Civil Liberties tildeles årets Nobels fredspris.

Da Nobelkomiteens leder Berit Reiss-Andersen annonserte årets tildeling av Nobels fredspris fredag, sa hun blant annet følgende om de tre vinnerne:

- Ved å gi fredsprisen til disse tre, ønsker nobelkomiteen å ære tre fremstående mestre innen menneskerettigheter, demokrati og fredelig sameksistens i nabolandene Hviterussland, Russland and Ukraina. De har i mange år stått opp for retten til maktkritikk og grunnleggende rettigheter for borgerne. De har gjort en enestående innsats for å dokumentere krigsforbrytelser, brudd på menneskerettigheter og maktmisbruk.

Seniorforsker Sverre Lodgaard (NUPI) var som vanlig på plass i NRKs studio for å kommentere fredsprisen.

Lodgaard sa blant annet:

- De har valgt tre vinnere som har lang fartstid, som har dokumentert seg ikke bare over år, men tiår. Ales Bjaljatski har vært inn og ut av fengsler og har fått utmerkelser både fra EU og her til lands. Han er hel ved, sa Lodgaard, og la til:

- Nobelkomiteen har funnet fram til noe som er trygt. Center for Civil Liberties i Ukraina har en betydelig fartstid og ballast og ta med seg inn i det videre arbeidet nå som krigen raser.

Lodgaard påpeker at det også før krigen var en lang vei å gå for å kjempe for demokrati og menneskerettigheter i Ukraina. Landet kom dårlig ut på demokratiindeksen i fjor.

Om hver av de tre tildelingene, sa Reiss-Andersen blant annet:

- Ales Bjaljatski er en menneskerettighetsforkjemper fra Belarus. Bjaljatski var en av initiativtakerne til demokratibevegelsen som vokste frem i Belarus på 1980-tallet. Han har viet sitt liv til å demokrati og fredelig utvikling i hjemlandet sitt. Han grunnla organisasjonen Viasna, som betyr vår, i 1996 som svar på de kontroversielle grunnlovstillegene som ga presidenten diktatorisk makt og trigget utbredte demonstrasjoner. I årene som fulgte ble Viasna en bredt basert menneskerettighetsorganisasjon som dokumenterte og protesterte mot myndighetenes bruk av tortur mot politiske fanger. Myndighetene har flere ganger forsøkt å bringe ham til taushet. Han ble på nytt arrestert etter demonstrasjonene i hjemlandet i 2020 og er fortsatt fengslet uten rettsak. Til tross for store personlige vanskeligheter, har han ikke rikket seg i kampen for menneskerettigheter og demokrati i Belarus.

- Memorial ble etablert i det tidligere Sovjetunionen for å sikre at ofrene for kommunistregimets undertrykkelse aldri ville bli glemt. Memorial ble etter Sovjetunionens kollaps etter hvert den største menneskerettighetsorganisasjonen i Russland. I tillegg til etablere et senter for dokumentasjon om ofrene for Stalin-æraen, samlet og systematiserte de informasjon om politisk undertrykkelse og menneskerettighetsbrudd i Russland. Memorial samlet og verifiserte også informasjon om misbruk og krigsforbrytelser mot sivilbefolkningen i forbindelse med Tsjetsjenia-krigene.

- The Centre for Civil Liberties har tatt standpunkt for å styrke Ukrainsk sivilsamfunn og presse myndighetene til å gjøre Ukraina et fullverdig demokrati. Senteret har aktivt jobbet for at Ukraina skal bli tilknyttet den internasjonale straffedomstolen. Etter Russlands invasjon har senteret engasjert seg for å identifisere og dokumentere russiske krigsforbrytelser mot den ukrainske befolkningen.

Her har vi samlet noen av våre relevante ressurser på temaene knyttet til årets nobelpris fra de siste årene: