Mange russere ser Ukraina som en illegitim stat

En spørreundersøkelse i prosjektet New Russian Nationalism (NEORUSS), ledet av professor Pål Kolstø ved Universitetet i Oslo og seniorforsker Helge Blakkisrud ved NUPi, viser blant annet at 11 prosent av russere mener at ingen del av Ukraina har rett til å være en selvstendig stat.

Totalt var nesten 84 prosent av de spurte for å redusere Ukrainas territorium i større eller mindre grad. Spørreundersøkelsen ble gjennomført i november 2014.

- Urovekkende funn

- Dette må ses i lys av når meningsmålingen ble gjennomført. Russiske myndigheter og statskontrollerte medier hadde på det tidspunkt allerede i månedsvis hamret inn budskapet om at Krim er «russisk territorium» og konflikten i Øst-Ukraina «en humanitær katastrofe». Gitt denne konteksten er det ikke så overraskende at en stor del av respondentene mener at Krim og Øst-Ukraina ikke bør være en del av Ukraina. Men det er urovekkende at så mange som 11 prosent mener at Ukraina ikke har rett til å være en selvstendig stat, og at ytterligere 11 prosent bare vil innrømme en slik rett til de aller vestligste delene av dagens ukrainske stat, sier Blakkisrud.

Spørreundersøkelsen er utført av det russiske opinionsbyrået ROMIR på oppdrag fra forskerne.  

Sterk mediepåvirkning

I slutten av mai i år ble resultatene omtalt i et gjesteinnlegg av statsviterne Mikhail Alexseev og Henry Hale publisert i Washington Post. Ekspertene omtaler funnene som viser at et flertall av russerne også anser Ukrainas politiske ledelse som illegitim som overveldende.

- Igjen skyldes dette påvirkningen fra russiske statskontrollerte medier, som gjerne omtaler de nye myndighetene som ble valgt i 2014 som «Kiev-juntaen». President Porosjenko og hans støttespillere blir beskyldt for å lefle med fascister og andre krefter på ytterste høyre fløy og for å være Vestens marionetter, sier Blakkisrud.

Russisk brekkstang

Han forklarer at mens OSSEs valgobservatører i all hovedsak var positive til gjennomføringen av president- og parlamentsvalget i 2014, har Kremls utgangspunkt vært at regimeskiftet i februar 2014, hvor president Janukovytsj ble avsatt og måtte flykte fra landet, representerte en illegitim handling. Dette har preget den russiske dekningen av de påfølgende valgene og det nye regimet – og dermed også respondentenes syn på dagens ukrainske myndigheter.

- Hva er årsaken til at Russland er så interesserte i kontroll over ukrainsk territorium?

- Her er det nødvendig å skille mellom Krim og Donetsk/Luhansk. Hva Krim angår handler det først og fremst om historie og nasjonal stolthet. Krim blir forstått som en historisk del av Russland som nå har blitt gjenforent med moderlandet. Selv om Kreml har forsøkt å presentere Donetsk og Luhansk som «Novorossija», det nye Russland, er det helt andre beveggrunner som ligger bak i dette tilfelle, nemlig å forhindre at ukrainske myndigheter orienterer seg for langt vestover i retning EU og NATO. Ved å støtte «folkerepublikkene» i Donetsk og Luhansk har Moskva en brekkstang det kan bruke mot Kiev, sier Blakkisrud.

Ifølge ham er det imidlertid ikke sannsynlig at Donetsk og Luhansk vil bli innlemmet i Russland, i motsetning til Krim.

- De er nyttigere for Moskva som en løst integrert del av Ukraina.  Argumenter om etnisk tilhørighet er i beste fall et vikarierende motiv – her er det realpolitiske betraktninger som teller.

Ukraina-tretthet

Trass i de kritiske holdningene til Ukraina og landets ledelse blant de spurte i undersøkelsen, uttrykte et flertall samtidig motstand mot russisk innblanding i landet.

- Dette vitner om en viss Ukraina-tretthet i den russiske opinionen. I forbindelse med innlemmelsen av Krim i mars 2014 var opinionen nærmest unison i sin støtte. Nå er denne euforien i ferd med å avta. Kostnadene ved å integrere Krim og Sevastopol i Den russiske føderasjonen – og omkostningene ved fortsatt støtte til opprørerne i Donetsk og Luhansk, både i form av sanksjoner og falne soldater – begynner å gå opp for folk.
55 prosent av de spurte mente at innlemmelsen av Krim hadde «kostet for mye».

- Det betyr ikke at folk er klare til å gi opp Krim, men at det er en høyere terskel for nye territorielle ekspansjonsforsøk.
Ifølge Blakkisrud peker også svarene på spørsmålet om hvor Russlands grenser bør gå i samme retning: Mellom mai 2013 og november 2014 steg andelen av respondenter som mente at Russlands grenser burde ligge fast fra 39 prosent til 50 prosent. Andelen som ønsket enten en gjenopprettelse av Sovjetunionen, eller en mer avgrenset union av de østslaviske republikkene (Russland, Hviterussland og Ukraina), hadde gått tilsvarende ned.

Helge Blakkisrud forsvarte doktorgradsavhandlingen The Governors’ Last Stand: Federal Barganing in Russia's Transition to Appointed Regional Heads, 2005–2009 ved Universitetet i Oslo mandag 8. juni.