Kronikk: Skepsis til kinesiske investeringer
KRITISK: Det er kartlagt utbredt skepsis til kinesiske investeringer i Norge og Norden. Huawei tapte i konkurranse med Ericsson i utbygging av 5G i Norge.
KRITISK: Det er kartlagt utbredt skepsis til kinesiske investeringer i Norge og Norden. Huawei tapte i konkurranse med Ericsson i utbygging av 5G i Norge.
(Dagens Nærinsgliv): Europas forhold til Kina er i endring. Det er en uttalt målsetning fra Angela Merkel, og andre ledere i EU, at Europa skal ha en mer samlet og konsistent politikk overfor Kina.
Kina er på sine side også opptatt av å styrke sine relasjoner til Europa. De ser at et bedre forhold til Europa kan bidra til å svekke det transatlantiske samarbeidet. Skjønt Kina har lenge vært kritisk til felles europeiske posisjoner og har gjerne foretrukket å forholde seg til enkeltland eller grupper av land.
Hvor skal Europa stå mellom USA og Kina?
Det er åpenbart krevende for europeerne å utvikle en mer koordinert Kina-politikk. Landene har bilaterale interesser de ønsker å sikre, og de har også ulike syn på hvordan Europa skal plassere seg i forholdet mellom USA og Kina
Flere kronikker av Ulf Sverdrup:
På tross av vanskene, EUs «Strategic outlook» som ble lagt frem i fjor, er gradvis i ferd med å gjennomføres. Og når europeiske land i disse dager fatter beslutninger om teknologivalg rundt 5G, gjør de det med større grad av koordinering, samordning og felles referanserammer enn før.
Hør NUPI podcast: Huawei - en risiko eller ikke?
Både mer omfattende og vanskeligere forhold
Stadig flere ser at gevinstene ved samarbeid kan være store, og at man kan være mer utsatt for press når man står alene. Det tyske Mercator Institute, fant nylig at av blant 150 europeiske «Kina-spesialister» trodde omtrent seks av ti at forholdet mellom EU og Kina kom til å bli vanskeligere i 2020, på tross av at de økonomiske relasjonene blir stadig tettere.
Utsiktene til at forholdet til Kina blir både mer omfattende og vanskeligere i tiden fremover, kan være en pådriver for koordinering.
Økt omfang av kinesiske investeringer
Men, det er fortsatt et godt stykke frem til at Europa snakker med én stemme. Kanskje kommer testen på EU-Kina-møtet i mars eller på toppmøtet mellom EU og Kina i Leipzig i september under det tyske formannskapet.
Et tema som har fått særlig stor oppmerksomhet i det europeiske ordskiftet er det økte omfang av kinesiske investeringer. Investeringene bringer inn kapital og kan skape store verdier, men de reiser også behov for bedre informasjon og kontroll for å ivareta legitime sikkerhetshensyn, knyttet til for eksempel teknologi og kritisk infrastruktur.
Hva mener Norden?
Ved NUPI har vi et forskningsprosjekt som ser nærmere på konsekvenser for nasjonal sikkerhet av utenlandske investeringer. Sammen med Morten S. Andersen og undertegnede har vi undersøkt holdningene i alle nordiske land til utenlandske investeringer, herunder kinesiske investeringer.
Resultatene er publisert i tidsskriftet Internasjonal politikk.
Skeptiske til russiske og kinesiske investeringer
Ikke overraskende finner vi en mildt positiv generell grunnholdning til utenlandske investeringer i alle nordiske land. De nordiske land er alle små, åpne økonomier som effektivt har nyttegjort seg en global og åpen økonomi, og holdningene synes å gjenspeile dette.
Samtidig finner vi holdningene varierer etter investorens opprinnelsesland. I alle land ser man ulikt på man utenlandske investeringer fra allierte og investeringer fra ikke-allierte. I alle nordiske land er det en klart positiv holdning til utenlandske investeringer fra EU-land, mens det er en utbredt skepsis og klart negativ holdning til investeringer fra både Russland og Kina.
Holdningene er mer negative til investeringer fra Russland enn fra Kina.
Island og Norge mest kritisk
Befolkningen skiller også mellom ulike sektorer og områder av økonomien. Det er for eksempel mindre skepsis til kinesiske investeringer innen detaljhandel, enn innen andre sektorer, som naturressurser, teknologi eller infrastruktur.
Les også:
Grunnholdningene og tendensen er lik i alle land, men det er litt ulik valør og styrke. Island og Norge er de landene der holdningen til kinesiske investeringer er mest kritisk.
Unge mer positive
Befolkningen oppgir mange årsaker til sin skepsis mot kinesiske investeringer, men ønsket om kontroll med nasjonale ressurser og bekymringer rundt sikkerhet var hyppigst nevnt. Vi finner at unge borgere er gjennomgående mer positive til utenlandske investeringer generelt, og de er noe mindre negative til investeringer fra Kina og Russland.
- Les også: Dette betyr frihandelsavtalene for Norge
Unge synes også å være noe mindre opptatt av sikkerhet, de oppgir heller risiko knyttet til miljø og arbeidsvilkår som årsak til sin skepsis til kinesiske investeringer.
Holdningene som kommer til uttrykk, kan være en refleksjon av fordommer og ubegrunnet uro, men de peker uansett mot noen spenninger knyttet til nye investeringsmønster.
Må finne en balanse
For Europa og de nordiske land er det krevende å håndtere Kina. For de små land, som de nordiske, som tradisjonelt har vært svært åpne, reises det også en rekke spørsmål om deres evne til å alene drive en form for forebyggende nasjonal sikkerhet, eller om det løses best sammen med sine europeiske partnere.
En viss tillit til hverandre og noenlunde lik situasjonsforståelse er trolig nødvendige forutsetninger for at EU og Europa sammen kan finne en balanse som sikrer økonomiske muligheter, ivaretar politiske interesser og verdier, og samtidig sikrer legitime sikkerhetsinteresser.
Resultatene fra vår undersøkelse peker i det minste i retning av at man i de nordiske land allerede har ganske like holdninger og vurderinger.
Denne kronikken ble først publisert i Dagens Næringsliv 2. februar 2020.