KRONIKK: Putins propagandaproblem

Denne kronikken ble først publisert på tv2.no 02/03/2022

Hvis din primære nyhetskilde er russisk TV, foregår det en «militær spesialoperasjon» i Ukraina som har som formål å beskytte befolkningen i Øst-Ukraina mot et folkemord ledet av en nasjonalistisk, endog nazistisk, regjering i Kyiv.

Bilder fra et fredelig Kyiv vises som bevis på at Russland ikke angriper byen. I sterk kontrast vises bilder av utbombede bolighus i Donbas som ifølge russiske reportere er truffet av ukrainske missiler.

Få alternative nyhetskilder

De fleste russere får sine nyheter fra TV, og har en virkelighetsoppfatning preget av det. Samtidig har mange russere protestert i gatene i Moskva, St Petersburg og flere andre byer. Disse modige menneskene trosser russisk lovverk om demonstrasjoner og står sammen mot krig. De tror ikke på myndighetenes budskap og velger informasjon fra andre kilder, særlig fra nettet.

Det finnes fortsatt alternative nyhetskilder, men det blir stadig færre av dem, og de må aktivt oppsøkes. Yngre russere bruker i større grad alternative medier enn de eldre. I løpet av de siste 20 årene har russiske massemedier gradvis blitt underlagt stadig mer statlig kontroll og blitt mer og mer propagandapreget.

• Fikk du med deg denne episoden av Utenrikshospitalet?

Av de få alternative nyhetsformidlerne som gjenstår, er de fleste nettbaserte. Mange av disse har dessuten blitt stemplet som «utenlandske agenter» – en status man er pålagt å aktivt flagge for sitt russiske publikum. Nå strammes det ytterligere inn. Det russiske medietilsynet ga på lørdag en advarsel til ti medier, deriblant Novaja gazeta, avisen til Nobelpris-vinner Dmitrij Muratov. Disse hadde ikke fulgt pålegget fra staten om kun å dele informasjon fra russiske myndigheter om krigen i Ukraina.

Strammer ytterligere inn

Sosiale medier gjenstår enn så lenge, men også der har ytringsrommet blitt innskrenket. For eksempel kan man straffeforfølges for å dele «ekstremistisk» informasjon på sosiale medier. Merkelappen ekstremisme tas i bruk vidt og vilkårlig om nærmest enhver form for opposisjon. For eksempel ble antikorrupsjonsorganisasjonen til den nå fengslede opposisjonslederen Aleksej Navalnyj stemplet som ekstremistisk og forbudt. Det har med andre blitt langt mer krevende for russere både å ikke bli preget av propaganda og å vise motstand.

Men all propaganda er avhengig av gjenklang i befolkningen. Slik resonans fantes i tidligere faser av konflikten med Ukraina. Annekteringen av Krim var en propagandasuksess i Russland, og ga Putin en popularitetsboost.

Den ble feiret som ikke-voldelig og ønsket av lokalbefolkningen. Myndighetene sto fast på at den var i tråd med folkeretten og en parallell til Vestens anerkjennelse av Kosovo. Krigen som har foregått i Øst-Ukraina siden 2014 har blitt fremstilt som en rettferdig forsvarskrig ført av en russiskorientert befolkning mot ukrainske nasjonalister.

Nå har imidlertid den russiske propagandamaskinen et problem. Til tross for en årelang russisk informasjonskampanje, har man ikke forberedt befolkningen på en angrepskrig mot Ukraina.

Tåler ikke dagens lys

Russisk media har over lang tid fremstilt Ukraina som et land som mot viljen til de fleste ukrainere er overtatt av nasjonalister. Russere ser på ukrainere som sitt slaviske broderfolk. Derfor sier den russiske propagandaen i dag at man bidrar til å «avmilitarisere» og «avnazifisere» Ukraina og dermed redde det ukrainske folket. Mange russere tror på fortellingen om folkemord i Øst-Ukraina, og støtter enn så lenge Putins «militære spesialoperasjon». De vet ikke, eller vil ikke tro, at Kyiv og Kharkiv blir bombet av russiske styrker.

Sannheten om krigen tåler ikke dagens lys i Russland.

Etter hvert som kampene fortsetter, publiseres imidlertid stadig flere bevis på krigføring og militære og sivile ofre på nett. Og hvordan skal tapet av russiske soldatliv forklares til deres foreldre? Kreml kan ikke innrømme at dette er en angrepskrig, fordi en slik krig ikke vil være populær i befolkningen. Regimet jobber på spreng for å unngå stor folkelig motstand, både gjennom informasjonskontroll og direkte undertrykking. Mer enn 6000 demonstranter er arrestert siden krigen startet. Myndighetene har varslet at all hjelp, svært vidt forstått, til utenlandske stater i konflikt med Russland vil bli behandlet som forræderi.

Med andre ord: Jo mer lidelse Russland påfører Ukraina, jo mer må russiske medier lyve. Jo mer må den russiske befolkningen hindres i å motta annen informasjon. Og jo mer brutal krigen blir i Ukraina, jo mer brutal vil undertrykkingen bli innad i Russland.