KRONIKK: Koronaviruset ryster internasjonal politikk

(Dagsavisen): «Hvordan gikk du konkurs? Først gradvis, så plutselig» (Ernest Hemingway, Og solen går sin gang, 1926).

Kloden er én. Klimaendringer og pandemier kjenner ikke landegrenser. Men det politiske verdensbildet sprekker opp. Det har skjedd gradvis. Handels- og teknologikriger og økonomiske sanksjoner har utfordret globaliseringen. Internasjonale normer, institusjoner og avtaler faller fra hverandre. Den geopolitiske rivaliseringen mellom Kina og USA hardner til. Den liberale internasjonalismen er i nedgang, og vi er på vei til noe annet vi foreløpig ikke kjenner – litt etter litt.

Det var en slik overgangsfase verden befant seg i da koronaen traff den. Den rammer med langt større kraft enn finanskrisen fra 2008.

Les også: 

• Blir koronakrisen dødsstøtet for den liberale verdensorden?
• En pandemi kan få store politiske konsekvenser
• Grenseløs kamp mot Korona
• Kinas rolle i det internasjonale samarbeidet

Når imperier forvitrer skjer det først gradvis, så plutselig. Det ottomanske riket hadde vært i nedgang i lang tid da det brått forsvant og Ataturk satt tilbake med dagens Tyrkia. Det britiske var tappet for krefter da den mislykkede intervensjonen i Suez i 1956 ga det banesår. Sovjetunionen hadde lenge vært i stagnasjon og forfall da unionen ble oppløst. Likedan med internasjonale institusjoner.

USA lever høyt på sitt jerngrep om den økonomiske verdensordenen, men legitimiteten har dalt. Hvor langt vil den falle før noe plutselig skjer?

Dette er første del av en kronikk som først sto på trykk i Dagsavisen 14.04.2020. Hele kronikken leser du gratis her.