KRONIKK: Kasakhstans veiskille

(VG): En varslet prisøkning på drivstoff utløste fredelige protester i Kasakhstan 2. januar. I løpet av få dager spredte protestene seg til flere av de største byene. Regimet forsøkte flere tiltak for å dempe protestene. 4. januar opphevet de prisøkningene og avsatte regjeringen. Dagen etter fjernet de Nursultan Nazarbajev, Kasakhstans president fra 1991–2019 og fortsatt landets sterke mann, som leder av det Nasjonale Sikkerhetsrådet.

Tiltakene viste seg imidlertid å være utilstrekkelige og kom for sent.

Økninger i drivstoffpriser har ført til protester i mange land. I Kasakhstan, som er blant verdens største olje- og gassprodusenter, fungerte prisøkningen som bensin på et mye større bål av misnøye og mistillit til det politiske regimet. Demonstrantenes krav endret seg fra å handle om energipriser, til å handle om bredere misnøye med utbredt korrupsjon og den økonomiske situasjonen, og krav om nye og frie valg, samt endringer i maktfordelingen mellom presidenten og parlamentet.

Innledningsvis var det håp om at president Kassym-Jomart Tokajev ville møte protestene fredelig med dialog. Etter hvert som protestene spredte seg, geografisk og tematisk, har imidlertid Tokajevs svar vært å erklære unntakstilstand, kalle demonstrantene «ekstremister» og «terrorister» og be om støtte fra den kollektive sikkerhetsorganisasjonen (CSTO).

Tokajev har erklært at «økonomisk motiverte konspiratører» står bak protestene og pekt på provokasjoner både internt og utenfra. Det har kommet meldinger om drepte demonstranter og politifolk og et stort antall skadde etter at spesialstyrker ble satt inn 6. januar. Russiske styrker har også kommet til for støtte. Internett er i perioder stengt og det er nå svært uklart hva som skjer og hvordan situasjonen vil utfolde seg.

Tokajevs avvisning av protestene står i strid med løftene han kom med da han ble «valgt» i juni 2019. OSSEs valgobservatører beskrev valget som et «viktig tidspunkt for mulig politisk reform, men svertet av klare brudd på grunnleggende friheter og press på kritiske stemmer.» Valget utløste også folkelige protester.

Tokajev lovet den gang «systemiske reformer» og erklærte Kasakhstan for å være «den lyttende staten». Det er mye som tyder på at staten ikke har lyttet, eller i hvert fall ikke gjort noe med den informasjonen den har fått fra befolkningen. De siste årene har det vært en rekke mindre protester, spesielt i den tidligere hovedstaden Almaty. Folk har demonstrert mot blant annet pensjonsreform, salg av land til Kina, korrupsjon og en vanskelig økonomisk situasjon for mange.

Tidligere president Nasarbajev beskrev ved gjentatte anledninger landet som en «øy av stabilitet» blant ustabile nabostater. Med referanse til folkelige protester og revolusjoner i nabolandet Kirgisistan i 2005, 2010 og senest høsten 2020, samt situasjonen i Afghanistan, har Nasarbajev, og deretter hans etterfølger Tokajev, lagt vekk på «økonomien først». De har pekt på politisk stabilitet som grunnlaget for landets økonomiske utvikling og argumentert for at denne må komme før de kan iverksette politiske reformer.

Landet har også, med sine store naturressurser, hatt en sterk økonomisk utvikling siden uavhengigheten. Samtidig er inntektene svært ujevnt fordelt både mellom ulike deler av landet og innad i befolkningen. Undersøkende journalister har de siste årene avdekket hvordan den kasakhstanske eliten lever luksusliv på Rivieraen og kjøper Londons dyreste leiligheter. Folk på landsbygda mangler noen steder fortsatt tilgang på rent vann og elektrisitet. Økninger i lønn og pensjon spises opp av prisøkninger i en økonomi som er svært avhengig av råvareprisene.

Da Tokajev tok over som president var han på ingen måte ny på den kasakhstanske politiske scenen. Han har vært både statsminister og utenriksminister under Nasarbajev og ble sett på som en «håndplukket» kandidat. Her ligger også noe av forklaringen på slagord i protestene som «Ut med de gamle mennene!».

Tokajevs styre blir sett som en fortsettelse av Nasarbajevs regime og som del av den kasakhstanske eliten som lever et liv fjernt fra folk flest. Når landets økonomiske og politiske elite i stor grad overlapper og har hatt makten siden landets uavhengighet, får protestene også en sterk politisk dimensjon.

Kasakhstan står nå ved et veiskille. De neste dagene vil vise hvorvidt Tokajev og myndighetene nå vil lansere en mer imøtekommende dialog. Regimet kan lytte til folkets bekymringer og ta kravene deres på alvor – eller stramme grepet ytterligere for å få kontroll over opptøyene.

Posisjonen som Sentral-Asias «øy av stabilitet» er uansett svekket.

Denne kronikken ble først publisert i VG 7.januar 2022.