KRONIKK: Ideologenes kamp
(Dagsavisen): De har blitt stemplet som henholdsvis den russiske og den amerikanske presidentens «hjerne». De har fått sparken fra sine mer konvensjonelle maktposisjoner etter å ha vært for frittalende. Aleksander Dugin i Russland og Steve Bannon i USA er i dag viktige ideologer og strateger for ytre høyre i Europa og USA.
Bannon kunngjorde sågar i juli at han etablerer «The Movement», «bevegelsen», der formålet er å forene innvandringskritiske, høyrepopulistiske partier i Europa under én paraplyorganisasjon. Dugin har på sin side bygget nettverk med høyreradikale i Europa siden 1989.
Bannon hadde en kort men viktig karriere som sjefstrateg i Det hvite hus. Hans største kampsak var økonomisk nasjonalisme. Magasinet Time hadde ham på forsiden i februar 2017, og spekulerte i om «Trumpisme» egentlig er «Bannonisme».
Trump var irritert. Da Bannon fikk sparken påfølgende sommer uttalte Trump at «Bannon har ingenting med mitt presidentskap å gjøre (...) Steve hadde veldig lite å gjøre med vår historiske seier».
Utsagnet er lite troverdig, og vitner om maktkamp mellom to egosentrikere. Bannon var sentral i blant annet å styrke fokuset på innvandring og nasjonal økonomi under valgkampen. Han sto også angivelig bak utmeldelsen fra Parisavtalen og innreiseforbudet rettet mot muslimske land, som Høyesterett besluttet å opprettholde tidligere i sommer. Han bidro til å gi administrasjonen en tydeligere ideologisk forankring, med god støtte fra andre konservative medlemmer i administrasjonen.
Aleksander Dugin har på sin side aldri hatt en offisiell rolle i Putins administrasjon. Kritikere sier at både han og kommentatorer overdriver innflytelsen Dugin har i Kreml.
Uavhengig av formell posisjon har han spilt en stadig viktigere rolle i offentlig diskusjon de siste årene. Det har nok bidratt til å flytte den nasjonale diskursen til høyre. Fra 2008 til 2014 var han direktør for Senter for konservativ forskning ved statsuniversitetet i Moskva, men fikk sparken etter å ha oppfordret til drap på ukrainere.
Etter mange år i skyggen, først som dissident under Sovjetunionen og så som obskur fascistisk skikkelse på 1990-tallet, har han gradvis etablert seg som den ideologiske lederen for det russiske nye høyre, og som en viktig inspirator i Europa og USA.
Dette er første del av en kronikk NUPI-forsker Minda Holm har skrevet for Dagsavisens spalte 'Internasjonalen'. Les hele kronikken gratis hos Dagsavisen.
Minda Holm jobber for tiden med prosjektet World of the Right: Alternative visions of global order (WoR) som ser nærmere på det "nye høyre" i land som Russland, USA og Polen, og studerer hva slags alternative tanker og visjoner disse bevegelsene har for internasjonal politikk.
Les flere kronikker av Minda Holm: