KRONIKK: Hva skjer om Trump trekker USA ut av Nato?

Denne kronikken ble først publisert i Dagens Næringsliv 16. januar 2024.

Før Donald Trump var den amerikanske sikkerhetsgarantien noe vi tok for gitt. Et stabilt Europa i tett samarbeid med USA var jo tross alt også i USAs egeninteresse. Sjokket var derfor stort da USA med Trump for første gang siden den annen verdenskrig fikk en president som satte spørsmålstegn ved nytten av internasjonalt samarbeid.

Trump kalte Nato utdatert, og det var nære på at USA tok Nato-hatten sin og gikk. Vi vet at Stoltenberg spilte en viktig rolle i å stoppe presidenten fra å ta den drastiske beslutningen

En Trump som kommer tilbake vil være vanskeligere å overtale. USAs befolkning har prøvd ham en gang, og velger de ham igjen, er det Trumps politikk flertallet av befolkningen vil ha.

At Trump vil fortsette sin isolasjonistiske agenda er sikkert. Det samme er forventningen om at Europa må ta et større ansvar for egen sikkerhet. At han vil trekke USA ut av Nato er i hvert fall en mulighet. Ifølge Anne Applebaum i tidsskriftet The Atlantic nylig, er det faktisk ganske så sikkert.

Hva skjer da?

Sannsynligvis vil andre amerikanske politikere prøve å stoppe ham. Av frykt for Trumps mulige krumspring vedtok Kongressen i desember en lov som skal gjøre det praktisk umulig for presidenten å trekke USA ut av Nato. Problemet er bare, som Applebaum også understreker, at skaden uansett vil være gjort. Nato er en tillitsbasert allianse.

Det er tilliten til at artikkel fem respekteres – til at de andre vil komme til unnsetning hvis et medlem blir angrepet – som er selve fundamentet i Nato.

Et trumpsk ønske om utmeldelse vil trolig sette i gang en mangeårig prosess i USAs rettssystem. Men tilliten til at USA faktisk kommer til Europa for å hjelpe, vil være kraftig svekket. Dette har også betydning for Natos avskrekkende effekt. For så lenge så mye av det europeiske forsvaret hviler på USA – hvor avskrekkende er Nato med en amerikansk president som ønsker seg ut av alliansen?

Og som Applebaum understreker – presidenten kan uansett svekke Nato betraktelig, for eksempel ved trekke amerikanske tropper ut av Europa.

Hva skjer med Europa med et slikt scenario?

Applebaum slår raskt fast at Europa ikke vil klare å kompensere for bortfallet av USA. Tvert imot vil støtten til Ukraina stoppe opp, og landene vil konsentrere ressursene på nasjonale forsvar. Og, ja, felles europeisk forsvar vil være vanskelig, men kanskje ikke så selvfølgelig umulig som Appelbaum fremstiller det.

Europa har mange forsvarsutfordringer, men det handler i stor grad også om å tette hull, og ikke minst å få til bedre koordinering. Det kryr av forsvarssamarbeid i Europa, og Ukraina-krigen har satt ytterligere fart i arbeidet med å styrke europeisk forsvarssamarbeid. Forskningen viser også at kriser – og en Trump 2 kan ikke kalles annet enn en krise for Europa – virker samlende på europeerne.

Og selv om vi snakker overraskende lite om det i Norge, har Europa dessuten en annen organisasjon som blir stadig viktigere også i forsvars- og sikkerhetspolitikken, nemlig EU.

EU er ikke en tillitsbasert allianse, men en sterk politisk organisasjon med et felles beslutnings- og lovgivningssystem, stor institusjonell kapasitet og felles budsjettmidler. Forsvars- og sikkerhetspolitikk har tradisjonelt vært et av de minst integrerte områdene i EU. Men endringene skjer nå fort, særlig innenfor sikkerhetssamarbeid i bredere forstand.

EU kan levere politisk samhold, strategiske beslutninger, industrisamarbeid, sikrere forsyningslinjer, militær mobilitet, og forsvar mot hybride og ikke militære trusler som cyber-sikkerhet og beskyttelse av kritisk infrastruktur. Mens Nato fremdeles er Europas viktigste forsvarsallianse, er EU nå den viktigste sikkerhetsaktøren.

Med EU har landene dessuten en organisasjon hvor de kan møtes, diskutere og koordinere. Så når forsvar og sikkerhet skal diskuteres, skjer det derfor i økende grad her.

Både presidentvalget i USA og Natos fremtid er usikkert. Men europeerne innser at de må ta mer ansvar for europeisk sikkerhet. Dette er viktig, også for å møte USAs krav om bedre byrdefordeling, og dermed øke sjansene for at USA blir i Nato, selv med Trump.

Mye av diskusjonen i Europa i dag handler derfor ikke først og fremst om hvordan Nato skal se ut uten USA, men heller om hva som skal gjøres i et sterkere europeisk ben i (et endret) Nato, og hva man skal gjøre sammen i EU.

En ny periode med Trump vil med andre ikke bare svekke Nato – det vil også fortsette å styrke EU.