KRONIKK: All politikk er blitt internasjonalisert
VIKTIG: Velgerne ønsker seg utenrikspolitikk, og for de partier som ønsker å vinne velgere kan det derfor være klokt å også snakke om utenrikspolitiske saker, skriver Ulf Sverdrup i denne kronikken. Bildet av Anniken Huitfeldt, utenrikspolitisk talsperson for Ap, og utenriksminister Ine Eriksen Søreide er fra NUPIs utenrikspolitiske konferanse tidligere i år.
Personer
(Dagens Næringsliv): Denne uken vil mye av norske medier og politikere forflytte seg til Arendal. Det vil bli en uke med livlig politisk meningsbrytning. Mange vil forsøke å få frem sine saker og de vil søke å prege dagsorden.
- Se NUPIs og NHOs utenrikspolitiske partidebatt fra Arendalsuka på YouTube:
Hjemlig politikk vil sikkert være dominerende, slik det ofte er ved stortingsvalg. Men det vil være overraskende om ikke utenrikspolitiske saker spiller en mer betydelig rolle i valgkampen denne gang. Tre argumenter kan brukes for å underbygge min påstand:
Velgerne ønsker utenrikspolitikk
For det første, dagsorden i valgkampen gjenspeiler gjerne det velgerne er særlig opptatt av. En meningsmåling utført av Sentio på oppdrag fra Nupi viser at mange velgere er opptatt av utenrikspolitikk.
For en av fem velgere er utenrikspolitikk det de er aller mest opptatt av, og mer enn en av tre velgere mener at utenrikspolitikk bør spille en viktigere rolle i valgkampen. De yngste velgerne er særlig opptatt av utenrikspolitikk. Interessant nok, for en av fire velgere er utenrikspolitiske saker viktig for deres partivalg.
Velgerne ønsker altså utenrikspolitikk, og for de partier som ønsker å vinne velgere kan det derfor være klokt å også snakke om utenrikspolitiske saker.
Viktige nyanser i en rekke saker
For det andre, i valgkamp vil partier gjerne forsøke å vri oppmerksomheten og dagsorden mot de sakene der de har særlig sterk troverdighet eller en form for sakseierskap.
Det er fortsatt ganske stor konsensus om mange av de viktige hovedtrekkene i utenrikspolitikken, som medlemskap i Nato, støtte til bistand og ønsket om et tett samarbeid med EU men ikke EU-medlemskap med mer. Men det er også viktige forskjeller og viktige nyanser i en rekke utenrikspolitiske saker, det være seg i synet på EU og EØS-avtalen, men også forholdet til USA, Kina, Russland og Midtøsten, i forsvars- og beredskapspolitikken, når det gjelder militære operasjoner i utlandet, så vel som i nærings- og i bistandspolitikken.
- Fikk du med deg vår utenrikspolitiske konferanse i juni? Se den på YouTube:
Disse har høyest troverdighet blant velgerne
Og vi lever også i en geopolitisk og teknologisk brytningstid som avkrever nye initiativer og responser. Vi har sett utspill om EØS-avtalen, nylig gikk Støre ut og snakket om Russlandspolitikken, mens Senterpartiets talsmann var kritisk til en eventuell avtale med Kina. Selv om «valgomatene» har noen enkle spørsmål om utenrikspolitikk, fanger de bare et lite utsnitt av meningsmangfoldet.
Nupis undersøkelse viser også at velgerne har ulike syn på partiers troverdighet i utenrikspolitikken. Troverdighet kan være knyttet til politikken, men også personer, kunnskap og erfaring.
Høyre og Arbeiderpartiet har samlet høyest troverdighet i utenrikspolitiske saker, og de har høy troverdighet blant mange velgere som oppgir at de ikke ønsker å stemme på disse partiene. Mens partier som Sp, SV og Frp har noe lavere troverdighet i utenrikspolitikken, og minst blant dem som er utenfor egen velgerskare.
Slike observasjoner peker i retning av at Høyre og Ap trolig vil kunne mobilisere nye velgere ved å løfte utenrikspolitikk opp på den politiske dagsorden. Noen av de andre partier vil neppe vinne like mange nye velgere, men de vil kunne holde på sine velgere om de snakket om sine forslag til utenrikspolitikk.
Et utvisket skille
Det er altså både etterspørsel og tilbud som kan bidra til å sette utenrikspolitikk på dagsordenen.
Men, det viktigste argumentet er ganske enkelt at skillet mellom utenriks- og innenrikspolitikk på mange måter er utvisket.
Nesten alle sentrale politiske spørsmål har nå en utenrikspolitisk eller internasjonal dimensjon. Det være seg helse og pandemi, migrasjon eller innvandring, eller næringspolitikk, innovasjon og statsstøtte.
All politikk er blitt internasjonalisert. Alle departementer og politikkområder inngår i sammensatte internasjonale forbindelser. Ja, nylige beregninger fra Deloitte viser at hele 900 årsverk i sentral forvaltningen, utenfor Utenriksdepartementet, driver med internasjonalt arbeid.
EUs green deal vil forme Norge
Det beste eksempelet på denne sammenvevingen er kanskje klima og energi, og den grønne omstillingen, som vil bli valgkampens dominante tema. Her bidrar IEA (det internasjonale energibyrået) med anbefalinger om utfasingstakt for fossil energi, mens det internasjonale klimapanelets rapport bidrar til å definere klima som en menneskeskapt eksistensiell sikkerhetstrussel. EUs omfattende storsatsing – EUs green deal – som har fått mindre bred oppmerksomhet i Norge, vil trolig på samme måte definere målbildet og gi en viktig regulatorisk ramme for marked, teknologi og politikk for omstillingen.
Fordi store deler av EUs Green Deal vil tas inn via EØS-avtalen i neste stortingsperiode vil den forme mange sider av Norge og våre energirelasjoner med omverden.
Og hvis noen enda ikke er overbevist om betydningen av det internasjonale for valgkampen, kan de tenke på at nesten hver fjerde krone fra statsbudsjettet nå kommer fra Oljefondets investeringer i utlandet. Få stater i historien har hatt så stor andel av sin samlede formue investert utenfor landets grenser.
I en investorstat som Norge, som står i en omfattende omstilling, og der Norges internasjonale omdømme er i endring, bør utenrikspolitikk og internasjonale relasjoner ha en viktig plass.
Denne kronikken ble først publisert av Dagens Næringsliv 15. august 2021.
Personer
Publikasjoner