Klimatoppmøte i en petrostat
Denne kronikken ble først publisert i Klassekampen 23.11.24.
11. til 22.november arrangerer Aserbajdsjan det 29. internasjonale klimatoppmøtet COP29. Landet er en av de eldste oljeproduserende statene i verden, det var her Nobel-brødrenes formue først ble tjent på slutten av 1800-tallet. Statoil - nå Equinor - var, som del av et konsortium med blant annet BP, med på det som ble kalt «århundrets avtale» i 1994. Avtalen dannet grunnlaget for leting, utbygging og produksjon av olje og gass i Kaspihavet.
Aserbajdsjan har, siden midten av 2000-tallet, tjent store penger på utvinning av olje og gass som i dag står for ca 48% av landets bruttonasjonalprodukt, utgjør 90% av landets eksport og finansierer mer enn halvparten av statsbudsjettet.
Landet spiller en sentral rolle i Russlands arbeid for å øke handel, transit- og transportmulighetene mellom nord og sør og er sett på som en geopolitisk «vinner» etter invasjonen av Ukraina. President Alijev signerte en strategisk allianse med Russland rett før 24. februar 2022. Noen måneder senere sto han ved siden av EU-kommisjonens president von der Leyen og signerte en intensjonsavtale om å erstatte russisk gass på det europeiske markedet, en planlagt økning fra 8 milliarder kubikkmeter i 2021 til 20 i 2027. Økt gasseksport til EU erstattes med økt gassimport fra nettopp Russland internt i Aserbajdsjan.
Den aserbajdsjanske regjeringen er ikke spesielt interessert i klimaendringer, selv om regionen allerede lider under konsekvensene. På det forberedende møtet i Bonn i juni fremstod delegasjonen fra Aserbajdsjan som synlig uengasjert, og deltok ikke i plenumsdiskusjoner utover å komme med tørre og generelle uttalelser. Legitimitetskrisen som FNs klimaforhandlinger befinner seg i, blir ikke bedre av at årets viktigste møte avholdes i en autoritær petrostat.