Internasjonal skatt ved et veiskille

Tax Justice Networks årlige skattekonferanse ble arrangert i London 5-6 juli. Dagen før stemte Europaparlamentet positivt for offentlig land-for-land rapportering, noe som passet godt med konferansens tema ”Skatterettferd ved et veiskille; Utfordringene med Trump og Brexit”. Selv om det foreslåtte EU-lovverket inkluderer kritiserte klausuler som fritar bedrifter fra å oppgi skatteinformasjon de mener er sensitiv informasjon, tyder stemmeavgivningen i EU på et internasjonal skatteklima i forandring.

Hvem lager internasjonale skattelover?

Organisasjonen for økonomisk samarbed og utvikling (OECD) har siden lanseringen av BEPS- prosjektet (Base Erosion and Profit Shifting) vært ansett som den ledende aktøren innenfor det internasjoanel skattergimet. Forskning gjort av PhD-stipendiat Rasmus Christensen ved Copenhagen Business School (CBS), viser at de han kaller ”professionals”, spesielt advokater, flyttet diskusjonen i utviklingen av BEPS-prosjektet fra en diskusjon om politikk og moral, til en svært teknisk debatt. Slik formet de debatten til snever og ekspertisebasert, dominert av fagfolk innenfor skatt og business.

Dette ble videre utdypet av  Martin Hearson ved LSE som presenterte arbeidet hans om voldgiftsklasulen (arbitration) i OECDs modellavtale for skatt.  Ved å bruke ”kjønnskampen” innenfor spillteori forklarte han hvordan usikkerhet og koordineringsproblemer innenfor internasjonal skattelov-utvikling fører til inkludering av kritiserte voldgiftsklausuler, utviklet av fagfolk. En av de tydeligste innvendingene mot voldgiftsklausulen er at selve muligheten om voldgift i tvister i seg selv fører til at mindre ressurssterke land aksepterer ugunstige tvisteløsninger innenfor skatteavtaler, nettopp for å unngå en voldgiftsdom.

Fremtiden til det internasjonale skatteregimet

Konferansen fant sted på City University of London, kun et steinkast fra City of London, Londons kjente finansdistrikt. Et av høydepunktene på konferansen var premieren på den nye dokumentaren ”A Spider’s Web: Britain’s second empire”, som gikk i dybden på Storbritannia som leder for verdens største skatteparadis-nettverk. Noen av verdens mest kjente skatteparadis som Cayman Islands, Jersey og Guernsey Islands er alle under Storbritannias jurisdiksjon. Noen håper at Brexit gjør EU istand til å  implementere strengere skattelovgivgning ettersom de ikke lenger må ta Storbritannia og City of Londons perspektiv i betraktning. På den annen side, nå som EU trapper opp skattefokuset med LLR-voteringen og delvis offentlig eierskapsregister, kan Storbritannia kjøre sitt eget selvstendige skatteløp, helt uavhengig av EUs progressive bane.

 Trumps skatteplan er også en usikkerhetsfaktor. Han ønsker både å senke selskapsskatten til rekordlave 15%, og er også i gang med å oppheve store deler av finansreglementet kalt Dodd-Frank. Dette skaper usikkerhet rundt USAs rolle i det internasjonale skatteregimet.

 Samtidig har Ecuador tatt over som leder av gruppen for utviklingsland, G77, og har satt internasjonal skatt som en av sine prioriteringer for lederperioden. Spesielt ønsket om en global, representativt, mellomstatlig organ for skatt er relansert av Ecuador i FN. Hvis det mellomstatlige organet blir vedtatt har det muligheten til å endre det nåværende skatteregimet definert av OECD og enkeltstater. Både USA og Storbritannia er derimot sterkt imot en opprettelse av et slikt organ. Med Trump, Brexit og G77 på fremmarsj, befinner det internasjonale skatteregimet seg ved et veiskille.