I gode og onde dager: USAs internasjonale antiterror-partnerskap

Som et av en rekke seminarer arrangert av Terrorkonsortiet besøkte Professor Stephen Tankel NUPI for å presentere funn fra sin siste bok, With Us and Against Us: How America's partners held and hinder the War on Terror. Boken er en kritisk analyse av USAs antiterror-samarbeid med en rekke stater i Afrika, Asia og i Midtøsten. Tankel presenterte en rekke case-studier, hvor det i noen tilfeller viste seg at partner-stater kan fungere som både støttespillere og sinker i kampen mot terrorisme.

Selv om internasjonalt partnerskap utgjør en svært viktig del av kampen mot terrorisme, er slike samarbeid veldig ofte kompliserte og lite forstått. Tankel presenterte sitt syn på hvor godt dette samarbeidet fungerer, med hovedfokus på Algerie, Egypt, Mali, Pakistan, Saudi-Arabia og Jemen. Hvilke faktorer former slikt samarbeid? Hva kan gjøres for å få mest mulig effekt? Hvilken risiko er forbundet med internasjonalt antiterror-samarbeid?

Venner og/eller fiender?

 «Med oss eller mot oss?”, den utslitte frasen som delte verden i kjølvannet av 11. september, har begrenset verdi når man skal forstå dagens antiterror-samarbeid. Riktignok vil det være enkelt å merke mange stater som enten venn eller fiende, men mange av de mest sentrale partnerskapene er mer tvetydige. Tankels omfattende analyse viser at noen partnerskap viser seg å være hverken eller, og noen ganger begge deler. Noen stater er venn og fiende på samme tid.

 «Frenemies»

Tanken om at stater kan fungere som «frenemies» er blant de viktigste poengene i Tankels bok. Interessekonflikter kan føre til at USAs partnere kan være til hinder og i noen tilfeller aktivt undergrave amerikanske målsetninger. Slike konflikter kan bunne i uenighet omkring trusselvurderinger, forskjellig syn på hvordan antiterror-operasjoner skal utføres, eller hvordan man skal fordele de knappe ressursene man har til rådighet.

Organisasjoner eller grupper som amerikanerne oppfatter som alvorlige trusler mot internasjonal sikkerhet, kan av de lokale partnere oppfattes som mindre viktige. Andre ganger kan disse samarbeidspartnerne prioritere kampen mot lokale grupperinger som fra et vestlig ståsted ikke utgjør noen umiddelbar trussel.

Disse uenighetene vises også igjen når det kommer til rent operative vurderinger. Amerikanerne kan i noen tilfeller handle på en måte som er uakseptabel for den lokale part. På samme måte vil man og kunne se at en partner iverksetter antiterroroperasjoner ved bruk av virkemidler som, i hvert fall fra et vestlig ståsted, vil risikere å skape grobunn for mer terrorisme. Utfordringene tatt i betraktning, kan man si at slikt samarbeid rettferdiggjør kostnadene?

Valuta for pengene?

Internasjonalt antiterror-samarbeid krever omfattende ressurser og offer. Er det verdt det? Tankel peker på at velfungerende samarbeid krever mer enn en felles oppfatning av hvem som er fienden. Amerikanerne vil ofte tilby assistanse i form av militær trening av partnerstyrker, og ved å dele (men og motta) etterretning. Ofte kommer assistansen i form av direkte militær bistand og overføring av våpen. Slik bistand gir ikke alltid valuta for pengene. Blant Tankels observasjoner er de relativt labre resultatene amerikanernes kostbare og langvarige støtte til det egyptiske forsvaret har gitt:

– Jeg vet ikke om USA har fått noe som helst ut av samarbeidet med Egypt, for å være helt ærlig, hvis man ser bort fra etterretningssamarbeid og hemmelig overføring av terrormistenkte (rendition).

Likevel vil det å opprettholde et dyrt og dysfunksjonelt samarbeid ofte være å foretrekke fremfor et ikke-eksisterende samarbeid.

Pisk eller gulrot?

Hvordan skal man så gå fram for å forbedre og styre de komplekse og ofte skjøre partnerskapene? Tankel viser blant annet til at man kan oppnå bedre resultater ved å tilby insentiver fremfor trusler om sanksjoner mot stater som ikke gjør som man ønsker.

– Pakistan og Jemen var partnere og USA har brukt tvang mot begge […]. Partnerskapene bli igangsatt ved at amerikanerne i bunn og grunn fortalte begge at hvis dere ikke gjør som vi sier vil vi plassere soldater på bakken og gjøre som vi vil, og hvis dere står i veien blir det deres problem.

Mer enn bare våpen, og lavere forventninger

Tankels beskrivelse av de internasjonale partnerskapene peker på hvor frustrerende slike samarbeid ofte viser seg å være. Samtidig peker han på hvor viktige de er for USAs og Vestens innsats mot terror. Innsatsen gir ikke alltid de utfallene man ønsker, men Tankel mener at Vesten må justere forventningene til hva man kan oppnå og fokusere på å ta grep for å få mer igjen for de formidable investeringene.

Det aller viktigste, mener han, er at en helhetlig antiterror-strategi må inneholde mer enn våpen og maktbruk. Utvikling, stabilisering og fremvekst av sivile institusjoner – tiltak som adresserer noen av hovedårsakene til terrorisme – bør være viktige deler av velfungerende antiterror-samarbeid.