Hvordan krig blir akseptabelt
Hva er det som gjør at vold mot noen grupper eller områder er utenkelig, mens det i andre tilfeller nærmest synes påkrevet? Det er tema for Julie Wilhelmsens doktoravhandling.
Hva er det som gjør at vold mot noen grupper eller områder er utenkelig, mens det i andre tilfeller nærmest synes påkrevet? Det er tema for Julie Wilhelmsens doktoravhandling.
Russlands andre krig i Tsjetsjenia (1999-2001) ble gjennomført med massiv vold og bemerkelsesverdig lite hensyn til sivilbefolkningen. Likevel var dette en krig russere flest aksepterte. Hva er det som gjør at vold mot noen grupper eller områder er utenkelig, mens det i andre tilfeller nærmest synes påkrevet?
Dette spørsmålet er tema for Julie Wilhelmsens doktoravhandling, som viser hvordan språklige fremstillinger av et annet territorium eller en annen gruppe legitimerer bruk av vold.
«Oss» mot «dem»
- Fremstillinger av andre som radikalt forskjellige fra «oss» og som en trussel mot «oss» kan gjøre at voldsbruk fremstår som eneste utvei, sier Wilhelmsen.
I Tsjetsjenias tilfelle ble bildet av delrepublikken og befolkningen som lidende ofre for russisk krigføring under den første krigen (1994), byttet ut med et ensidig bilde av Tsjetsjenia som en eksistensiell terrortrussel fra 1999. Ikke bare russiske myndigheters språkbruk, men også medienes og ekspertenes fremstillinger bidro til å skape stereotypien av at Tsjetsjenia er lik terrorisme. Dette legitimerte voldsbruk, som massiv bombing av det tsjetsjenske territoriet, ‘utrenskningsaksjoner’ med utenomrettslige drap, tortur og forsvinninger, samt ulovlige anholdelser og arrestasjoner av tsjetsjenere i russiske byer.
Voldsspiral
- Språk og voldsbruken i forbindelse med krigen i Tsjetsjenia er del av bakteppet for det brede opprøret russiske myndigheter står overfor i Nord-Kaukasus i dag, og som tidvis manifesterer seg i de sorte enkenes terroraksjoner. Voldsspiralen i Nordkaukasus ser ut til å være på vei oppover, forklarer Wilhelmsen.
I avhandlingen antyder hun likevel at konflikter kan trappes ned selv i konflikter der partene er så fremmedgjort overfor hverandre at de kun kommuniserer med våpen. Enhver som har en røst i det offentlige rom kan bidra til å bygge ned stereotypier som legitimerer voldsbruk.
Mer informasjon om disputasen på Universitetet i Oslos sider.
Julie Wilhelmsen er til daglig forsker ved NUPI, Norsk Utenrikspolitisk Institutt, og har avlagt sin doktorgrad ved Universitetet i Oslo.