Hvordan få mest ut av gode intensjoner?

Spontane nettverk for humanitær hjelp til flyktninger har eksplodert over hele landet. Responsen de siste ukene har vært fulle av hjertevarme. Like fullt bør man ha flere ting i bakhodet når man vurderer hvordan en kan bidra.

Penger alltid bedre enn ting

Å sende gjenstander og klær fra Norge til mottakere i kriserammede områder er mindre effektivt enn å sende penger.

Å bruke pengene i det aktuelle landet er så å si alltid å foretrekke – og å hyre inn arbeidskraft i svekkede økonomier er vanligvis bedre enn å sende frivillige. Hellas og Ungarn er begge land som går gjennom betydelige økonomiske vanskeligheter. Ved å bruke pengene lokalt hjelper vi innbyggerne i landet så vel som flytningene – noe som kan bidra til å minske motstanden mot migrantbefolkninger.

Mobiliser for lokal solidaritet

Humanitær hjelp bør ideelt sett være forankret i lokale organisasjoner. Lokalt eierskap, trass i at dette ikke alltid får oppmerksomheten det fortjener, er et av de viktigste aspektene ved ethvert humanitært prosjekt. Det bygger lokal solidaritet og styrker sivilsamfunnet.

I det lange løp

Det er lett å mobilisere stort når følelsene er sterke, men spontane organisasjoner har en tendens til å miste gjennomslagskraft når nyhetsbildet endrer seg. Institusjonaliserte humanitære organisasjoner kan opprettholde hjelpen over en lenger periode etter at fotografene har rettet linsene sine andre steder.

Når det er sagt er ikke humanitære organisasjoner immune mot nyhetsmedienes påvirkningskraft – og konflikter med mye mediedekning kan motta overfinansiering sett opp mot dem som ikke er i søkelyset.  Med dette i mente forsøker de fleste humanitære organisasjoner å ha en «exit-strategi» på plass slik at terskelen for når man skal trekke tilbake bistand er bestemt på forhånd.

Improviserte organisasjoner i krise

En av de evigvarende utfordringene for humanitær bistand er å koordinere slik at alle viktige behov møtes. Spontane organisasjoner har sjelden koblinger til nettverk og møter hvor denne koordineringen faktisk skjer. Å operere utenfor disse koordineringsmekanismene kan føre til bortkastede ressurser – og i noen tilfeller til skade på hele den humanitære responsen.

Det er også viktig å huske på at hovedansvaret i kriser ligger på staten. Å ikke klare å samarbeide med statlige aktører er i beste fall ineffektivt – og kan i verste fall lede til rettslige problemer.

Norske humanitære organisasjoner

Det er ingen grunn til ikke å donere penger til norske humanitære organisasjoner. En del oppmerksomhet blir gitt til snakk om penger som forsvinner til administrasjon, men generelt går bare rundt 4 prosent av pengene til administrasjonskostnader. Dette er relativt lavt sammenliknet med reelle administrasjonskostnader for spontane frivillige.

I Europa har Kirkens nødhjelp nettopp gjort en grundig behovsvurdering. Norges Røde Kors hjelper andre Røde Kors-samfunn i Ungarn og Hellas i sitt nødhjelpsarbeid. CARE Norge sender og distribuerer hjelp til flyktninger. Når det gjelder støtte nærmere Syria, har Flyktninghjelpen over ti års erfaring med bistandsarbeid i Libanon. Leger uten grenser er også veldig aktive i Middelhavsområdet – og har allerede mobilisert tre søke- og redningsskip.

Til sist må vi huske at mens situasjonen i Ungarn og Hellas kan treffe oss i Norge sterkere, befinner majoriteten av Syrere på flukt seg i Syria, Libanon og Jordan. Og mens Hellas kan fremstå som dårlig rustet overfor krisen, er dette en mye sterkere faktor i Libanon.

Vil du vite mer om flyktningkrisen? Se seminarene våre om temaet på YouTube:

Se også Norwegian Centre for Humanitarian Studies