Hvordan beskytte demokratiet i den digitale tidsalderen?

Beskyttelse av demokratiske prosesser – som valg - har blitt et stadig viktigere tema de siste årene.

- Propaganda og politisk påvirkning er gamle problemstillinger, men den økte avhengigheten av sosiale medier og digitale nettverk gir nye muligheter til å undergrave politiske prosesser i demokratiske stater, sier seniorforsker Niels Nagelhus Schia (NUPI), som er koordinator for NUPIs Forskningssenter på cybersikkerhet.

Nå skal han og Lars Gjesvik (forskningsassistent) forske på hvordan stater forholder seg til disse nye truslene.

Sammenlikner Norge, Finland og Storbritannia

Prosjektet Digitale Trusler og Demokrati starter opp i år, og er finansiert av Forsvarsdepartementet (FD).

- Her skal vi se på hvordan stater forstår og håndterer denne nye trusselen, ved å sammenligne den norske tilnærmingen med den i Finland og Storbritannia, forklarer Gjesvik.

Les også: 

• Prestisjefylt prosjekt til NUPI – skal se på digitalisering og den moderne verdensorden
• Cyber-angrep: Korleis skal vi beskytte oss?
• Digitaliseringsfella

Vil trekke valg i en bestemt retning

Det kanskje fremste eksempelet på at noen forsøker å forstyrre politiske valg, så vi i USA før presidentvalget i 2016.

- Rundt valgene i Frankrike, Tyskland og Brexit-avstemningen kom det også anklager om forstyrrelser av prosessen. Det at innblandingen i det amerikanske presidentvalget fortsatt er et omstridt tema viser hvor stor påvirkning dette kan ha, sier Gjesvik.

Slike forstyrrelser kan være vanskelig å oppdage.

- Det handler hovedsakelig om to ting, enten at noen sender ut villedende informasjon, som gjør at man kan trekke valget i en ønsket retning, eller forstyrrelser av prosesser som svekker statusen og legitimiteten til demokratiske institusjoner. I USA ble det forsøkt å vippe velgere som ikke hadde bestemt seg i en ønsket retning, samtidig som Trump måtte bruke hvetebrødsdagene som nybakt president til å avvise beskyldninger om hacking av valget, forklarer Schia.

Gap mellom utvikling av ny teknologi og kjøreregler

En av hovedutfordringene når stater skal reagere på dette, er gapet mellom hvor raskt ny teknologi utvikler seg – som igjen gjør at truslene endres raskt – og hvor raskt stater kan reagere på denne utviklingen.

• Hør podcast: Cybernormer, diplomati og et nytt initiativ i FN?

- Utviklingen av den digitale teknologien er kontinuerlig og skaper mange nye muligheter, mens reguleringer og politiske beslutninger om sikkerhet og kritisk infrastruktur tar lengre tid. Dette kan i denne sammenheng innebære at stater blir sittende fast i en måte å tenke beskyttelse på som er gått ut på dato, sier Schia.

Vestens akilleshæl

Så hva kan løsningen være? Hvordan skal stater beskytte seg og borgerne sine mot påvirkningskampanjer av denne typen?

Svaret er ikke opplagt, og forsøket på å finne løsninger vil ofte havne i et dilemma mellom sikkerhet på den ene siden og hensynet til personvern og individets frihet på den andre.

- I Kina og Russland er det utstrakt bruk av sensur, brannmurer og kontroll innenfor egne landegrenser, fokuset er på et sikkert internett, men utfordringene blir vanskeligere å håndtere i demokratier, hvor fokuset er på et fritt internett og verdier om åpenhet og fri flyt av informasjon står sterkt.

• Les Hvor hender det?: Fake news!

Ifølge Schia blir dette Vestens akilleshæl.

- Internett ble skapt som et åpent forum for mennesker over hele verden. Det var ingen som så for seg at det skulle bli så viktig at det kunne misbrukes til å true demokratier.

Hvor går Vesten?

I dette er det noen motsetninger som skaper utfordringer.

- Møter man disse utfordringene med å stenge for den frie flyten med høyere brannmurer og strengere sikkerhetstiltak kan man ende opp i et «splinternett», det vil si at infrastrukturen og programvaren som brukes i forskjellige land blir så ulik, at det i praksis blir snakk om flere «mini»-internett med begrenset sammenkobling. I så fall blir den opprinnelige hensikten med Internett ødelagt, sier Gjesvik.

- Men har vi i vesten noe å lære av for eksempel Kina og Russland?

- Med slike hendelser som vi har sett de siste årene blir man stadig mer oppmerksom på digitale sårbarheter, som kommer via internett. Da er spørsmålet om Vesten følger etter Kina og Russland, eller om det finnes andre måter å håndtere det på. Kunnskap og forståelse er en del av arbeidet med å finne frem til de beste løsningene, avslutter Schia.

Vil du vite mer om NUPIs forskning på dette temaet? Sjekk ut Cyber-siden vår og NUPIs Forskningssenter for cybersikkerhet.