Hva skjer på Krim-halvøya?

- Hva skjer på Krimhalvøya nå, NUPI-forsker Jakub Godzimirski?
- Torsdag 27. februar tok soldater av ukjent opphav kontroll over parlamentsbygg på Krimhalvøya, og Russland har satt kampfly i militærberedskap. Ukrainas fungerende president advarer om at alle troppebevegelser vil bli betraktet som militær aggresjon. Denne situasjonen har sitt utspring i en konflikt mellom forskjellige deler av befolkningen på Krimhalvøya.

- På den ene siden er det de som er lojale mot de sentrale myndighetene i Kiev, og på den andre siden står de som hele tiden har prøvd å styrke båndene til Russland. Dette har sitt utspring i regionens historie og dens etniske sammensetning.  Denne nåværende situasjonen har tre dimensjoner: Konflikten mellom ulike grupper på Krimhalvøya, konflikten mellom Krimhalvøya og sentrale myndigheter i Kiev og forholdet mellom Ukraina og Russland.

- Hvorfor skjer dette?
- Det er sterke pro-russiske krefter på Krim-halvøya som ønsker seg en gjenforening med Russland. De har forholdsvis stor støtte blant den russiske delen av befolkningen, som utgjør cirka 60 prosent av befolkningen på halvøya. Konfliktene på Krim-halvøya har blitt aktualisert med tanke på opprøret vi nylig har sett i Kiev, men har pågått siden Sovjetunionens oppløsning og dreier seg i bunn og grunn om områdets tilhørighet.

- Området har stor symbolsk betydning for Russland. Halvøya ble overført til Ukraina i 1954 da grensene i Sovjetunionen ikke spilte noen rolle, og det var først etter at Sovjetunionen gikk i oppløsning at disse grensene fikk reell betydning.

- Hvorfor har Russland satt sine jagerfly i beredskap?
- Det at man øker beredskapen i Russland kan tolkes på mange forskjellige måter. For det første kan det være et spill for hjemmepublikum, en måte å vise at Russland har muligheter til å gripe inn, selv om de ikke har reelle planer om å gjøre det. For det andre kan det være et signal til Vesten om at Russland har midler til å forsvare sine interesser i regionen. For det tredje kan dette også tolkes som en helt naturlig reaksjon på politisk turbulens i naboområder av strategisk betydning for Russland. Man har sett flere titalls mennesker miste livet i noe som så ut som en revolusjon, og man tar derfor forholdsregler og viser at man er parat til å takle denne typen utfordringer. Det ser man også at andre land gjør når de opplever dramatiske hendelser langs sine grenser. Den russiske reaksjonen er sannsynligvis en blanding av alle disse tre forklaringene.

- Er det sannsynlig at Krimhalvøya vil løsrive seg fra Ukraina og bli en del av Russland?
- Jeg tror at vi unngår dette mest dramatiske scenarioet. Det er mange ulike aktører som kan bidra til å maksimere krisen på Krim, men jeg regner med at president Putin tar et rasjonelt valg og bidrar til at gemyttene roer seg. For Putin hadde det vært vanskelig å forsvare en løsrivelse av Krim-halvøya. For det første utkjempet han selv en blodig krig mot separatistene i Tsjetsjenia fra 1999, og en løsrivelse av Krim kan utløse separatistiske krefter også i andre deler av den tidligere Sovjetunionen. For det andre er Russland forpliktet formelt til å beskytte Ukrainas territorielle integritet som følge av en avtale som ble inngått i 1994 da de tre stormaktene - Russland, USA og Storbritannia - garanterte Ukrainas sikkerhet etter at landet hadde gått med på å gi avkall på sine kjernefysiske våpen. Det kan derfor være problematisk for Russland å anerkjenne Krims løsrivelse.   

- Hvilken rolle spiller EU i dette?
- EU har spilt en rolle i Ukraina ved å sette en stopper for blodbadet i Kiev. Det er samtidig slik at EU har hele tiden vært et sentralt element i opphavet til denne konflikten, som i utgangspunktet dreide seg om Ukrainas valg av tilhørighet mot øst eller vest. EUs fremtidige rolle vil først og fremst dreie seg om de vil være i stand til å gi den økonomiske og politiske støtten til nye krefter i Ukraina. Men med tanke på konflikten på Krimhalvøya, spiller ikke EU noen direkte rolle. Der er det kanskje OSSE som har mulighet til å spille en mer fremtredende rolle

Les mer her:

Tett på nett – nettmøte på VG Nett om Krimhalvøya med Jakub Godzimirski 27.02.2014 (Deler av enkelte svar her er hentet herfra).

Tett på nett– nettmøte på VG Nett om situasjonen i Ukraina med Jakub Godzimirski 19.02.2014

Hvor Hender Det-artikkel: Ukraina ved enda en korsvei