Hopp til innhold
NUPI skole

«Gender» handler ikke bare om kvinner

I FN-operasjoner tolkes ofte gender (sosialt kjønn) som ensbetydende med kvinner og seksualisert vold, og dette behandles som noe «ekstra» på siden av den normale aktiviteten. Dette kan bidra til å opprettholde marginaliseringen av kvinner, ifølge en ny NUPI-rapport av Randi Solhjell.
Bildet viser kvinnedagen i Kongo

HELHETLIG PERSPEKTIV: - Gender må inkluderes som en normal del av hele sikkerhetsoperasjonen på et overordnet nivå, i stedet for å skilles ut som en egen enhet, sier NUPI-forsker Randi Solhjell.

Randi Solhjell

HELHETLIG PERSPEKTIV: - Gender må inkluderes som en normal del av hele sikkerhetsoperasjonen på et overordnet nivå, i stedet for å skilles ut som en egen enhet, sier NUPI-forsker Randi Solhjell.

Randi Solhjell

Norske myndigheter har lenge vært opptatt av å innarbeide FNs sikkerhetsråds resolusjon 1325 om Kvinner, fred og sikkerhet i fredsoperasjoner. Det har vært lagt ned mye arbeid fra norsk side for å utforme policy på dette området, men det har vært lite analyse av dette med bruk av feministisk litteratur. 

Dette har NUPI-forsker Randi Solhjell ønsket å gjøre noe med, og nå publiserer hun rapporten «Female Bodies and Masculine Norms», som analyserer fredsoperasjoner fra et feministisk ståsted. Hun har sett på bruk av ordet «gender» (sosialt kjønn, til forskjell fra biologisk kjønn) innad i FN-systemet, og studert hvordan gender forstås i FN-operasjoner.

- I FN-operasjoner blir gender ofte tolket som ensbetydende med kvinner og seksualisert vold, og det blir definert ut fra kropp, mens alt annet blir veldig mannsdominert. Innenfor sikkerhet, statsbygging, militarisering og politi råder maskuline normer, mens gender-spørsmål ofte blir skilt ut til en egen enhet, sier Solhjell.

Maskuline normer

I rapporten kaller hun dette fenomenet «malestreaming», som en motsetning til «mainstreaming» av gender. Mainstreaming handler om at gender skal inngå som en naturlig del i hele virksomheten. Solhjell har spesielt studert FN-operasjonen i provinsen Bukavu i det østlige Kongo, og mener «malestreamingen» kan ha negative konsekvenser i praksis.

- I Bukavu er det en egen gender-enhet med kun én ansatt. Da blir dette arbeidet veldig persondrevet. Det fører også til at marginaliseringen av kvinner i samfunnet blir opprettholdt, ved at for eksempel lokale kvinneorganisasjoner kun forholder seg til gender-enheten, og ikke får delta i de virkelige beslutningsprosessene som skjer på et høyere nivå, forklarer Solhjell.

Må utfordre systemet

Hun påpeker at mens man har kommet svært langt på dette feltet innenfor feministisk litteratur, har man kommet svært kort i FN-operasjoner.

- Når FN jobber med gender er det en tendens til å tenke at man bare må få inn flere kvinner. Dette er en veldig overflatisk tilnærming, både fordi det ligger en antakelse i dette om at kvinner gjør ting bedre i seg selv bare fordi de er kvinner, og fordi man ikke utfordrer det rådende systemet bare ved å få inn noen kvinner, sier hun.

Solhjell har flere innspill til hvordan FN-operasjoner bedre kan ivareta gender-perspektivet:

- Man må slutte å tenke på gender som noe «ekstra» på siden. Gender må inkluderes som en normal del av hele sikkerhetsoperasjonen på et overordnet nivå, i stedet for å skilles ut som en egen enhet. På et mer praktisk nivå må mannsrollen i Kongo utfordres. Kvinner i dette samfunnet blir ofte angrepet når de går langs veien for eksempel for å hente vann eller gå på markedet, og de vil kunne bli tryggere dersom menn tar del i hverdagsoppgaver sammen med kvinnene.

Temaer

  • Afrika
  • Fredsoperasjoner
  • Humanitære spørsmål
  • FN