Fredsprisen: Dette sier NUPI-ekspertene

Abiy Ahmed har vært Etiopias statsminister i halvannet år.

– Da han ble statsminister gjorde han det klart at han ønsket å gjenoppta fredssamtaler med Eritrea. I nært samarbeid med Eritreas president, jobbet han ut utgangspunktet for en fredsavtale, som de senere signerte, sa Nobelkomiteens leder Berit Reiss-Andersen da hun annonserte prisen fredag formiddag.

- Skapte håp

- Abiy Ahmed er en person som har bragt håp til mange etiopiere. Det er ingen tvil om at han har vært involvert i en rekke viktige prosesser, både innad i Etiopia, og som en diplomatisk aktør ellers i regionen, sier NUPI-stipendiat Frida Bjørneseth.

Hun får støtte av NUPI-forsker Jon Harald Sande Lie, som har forsket på Etiopia i en årrekke:

- Abiy Ahmed er et fornuftig valg for det han gjorde nasjonalt og overfor Eritrea i 2018, men det siste halvåret har det kommet nye utfordringer. Abiy skapte håp nasjonalt og med fredsavtalen, men det har muligens skjedd for mye for fort, sier Lie.

Spent situasjon

Men ifølge begge NUPI-forskerne er situasjonen i landet fortsatt spent og uavklart.

- Det er igjen mye uro internt, i regjeringskoalisjonen og i folket - spesielt mellom Amhara og Tigray-regionene, og Abiy sies å gjøre lite med de føderale kreftene for å løse konfliktene. Grensen mot Eritrea er igjen stengt, og de to partene virker som de ikke klarer å bli tilstrekkelig enig om toll, tariff og migrasjon til at grensen blir åpnet, sier Lie.

- Siden Abiy Ahmed trådte inn i sin stilling i 2018, har flere kvinner kommet inn i regjeringen og sivilsamfunnet er i ferd med å åpnes opp. Samtidig er det for tidlig å si hvor langvarige disse endringene vil være. Den etiopisk-eritreiske grensen har vært stengt en rekke ganger, og voldelige konflikter mellom etniske grupper har sendt rekordmange etiopiere på flukt det siste året, sier Bjørneseth. 

- Risikabelt

- På den ene siden er dette et godt valg som anerkjenner viktige og modige reformer han har gjennomført i Etiopia. På den andre siden er lærdommen fra Obama-prisen at det er risikabelt å gi Nobelprisen til en leder som fremdeles sitter ved makten fordi det er usikkert hvordan utviklingen i Etiopia og regionen vil bli, sier seniorforsker Cedric de Coning, som er ekspert på fredsoperasjoner og fredsbygging i Afrika.

Potensielt kan det slå tilbake på Nobelkomiteen, mener han.

- Reformene hans vil kunne utløse konflikter innad i Etiopia eller i regionen. Dette vil i neste omgang kunne utløse kritikk mot Nobelkomiteen for å ha gitt prisen for tidlig.

Neste år er det valg i Etiopia. 

- Demokratiske prosesser i tiden som kommer, og da spesielt valget neste år, vil vise om Nobelkomiteens tillit har vært velbegrunnet, sier Bjørneseth.

- 2020-valget blir en lakmustest for de nasjonale reformene og om Abiy mener alvor med løftene sine, sier Lie.