Forebygging av klimarelatert konflikt: En utfordring for tverrfaglig forskning, politikk og praksis?
Global oppvarming går fotere enn noen gang tidligere. Den sjette IPCC-rapporten, publisert i år, viser at den globale temperaturen i det 21. århundre i gjennomsnitt er 0,99 °C høyere enn 1850-1890. Verden er med andre ord godt på vei mot en global oppvarming som overstiger 1,5°C. Mens IPCCC-dataen gjenspeiler globale gjennomsnitt, påvirker ikke klimaendringer og tilhørende risiko alle like mye. Temperaturene i Sahel forventes for eksempel å stige 1,5 raskere enn det globale gjennomsnittet. Risiko knyttet til klimaendringer har også en uforholdsmessig stor effekt på de som er sårbare på grunn av deres sosioøkonomiske posisjon.
I denne sammenheng rettes økende oppmerksomhet mot forbindelsene mellom klimaendringer og spenning og konflikt. Den 23. september holdt FNs sikkerhetsråd en åpen debatt om klima og sikkerhet, der flere medlemsland, inkludert Norge, understreket behovet for å vurdere klimarelaterte risikoer i sitt konfliktforebyggende arbeid.
Økt oppmerksomhet rundt klimarelaterte freds- og sikkerhetsrisikoer på den internasjonale arenaen er avhengig av pålitelig forskning. Forskningsprofessor Cedric de Coning, som leder NUPI-SIPRI CPSR-prosjekt sammen med Dr. Florian Krampe fra SIPRI, forklarer at «klimaendringer understreker menneskers avhengighet av økosystemers velferd, en avhengighet som peker på behovet for en ny helhetlig sosial-økologisk systemtilnærming til utfordringen med å forhindre fremtidige kriger og konflikter knyttet til klimaendringer».
Med dette behovet for en ny helhetlig sosial-økologisk systemtilnærming til klimarelaterte freds- og sikkerhetsrisikoer som utgangspunkt, ønsket det felles NUPI-SIPRI webinaret å utforske hvordan vi kan overvinne utfordringene med å få ulike akademiske disipliner – f.eks. statsvitenskap og sikkerhetsstudier på den ene siden, og miljø- eller bærekraftstudier på den andre – til å jobbe sammen.
«Et av målene med CPSR-prosjektet er å skape muligheter for dialog mellom forskere fra det Nordic-Baltic Climate Security Network og forskere fra andre regioner. Vi har tidligere hatt en dialog med forskere fra Kina, og ønsket å utvide dette ved å arrangere en forskningsdialog med kolleger fra India» sier prof. de Coning.
Paneldeltakerne på seminaret inkluderte Dr. Dhanasree Jayaram, assisterende professor, Institutt for geopolitikk og internasjonale relasjoner, Manipal Academy of Higher Education, India; Dr. Florian Krampe, seniorforsker og direktør for programmet for klimaendringer og risiko ved Stockholm International Peace Research Institute (SIPRI); Dr. Saurabh Thakur, Associate Fellow, National Maritime Foundation, New Delhi, India; og, Dr. Cibele Queiroz, forsker, Global Resilience Partnership & Stockholm Resilience Centre.
Dr. Jayaram fremhevet ulike aspekter av behovet for en tverrfaglig tilnærming til klimaendringer, og understreket fremgangen feltet har gjort i sin overgang fra en streng sikkerhetsstudie tilnærming til klima-konflikt-skjæringspunktet, samtidig som hun understreket den fortsatte utfordringen med å oversette dette. i praksis og politikk. Dr. Jayaram understreket også måtene en global-nord-tilnærming til sammenhengen fortsetter å definere den globale fortellingen på, ofte med mindre oppmerksomhet til spørsmålet om utvikling som har en tendens til å være i forkant av agendaen for det globale sør.
Andre bidrag til webinaret inkluderte Dr. Krampes utarbeidelse av SIPRIs veianalyse av sammenhengene mellom klimaendringer og konflikt og Dr. Thakurs oversikt over historien og den nåværende tilstanden til klimapolitikk og -tenkning i India. Dr. Queiroz snakket fra perspektivet til en forsker med bakgrunn i matlandskap, og delte sine erfaringer med å jobbe med forskere med samfunnsvitenskapelig bakgrunn i Seeds for Peace-prosjektet.