Flyktningskrisens vinnere og tapere

Seniorforsker Morten Bøås ved NUPI karakteriserte seminaret «Flyktningkrisens vinnere og tapere» som et forsøk på å belyse flyktningkrisen som manifisterer seg i Europa og globalt fra andre sider enn den som har fått det meste av oppmerksomheten i norsk debatt til nå.

- Dette er et spørsmål som vekker mye følelser, men det er viktig at vi prøver å diskutere dette på en nøytral og sober måte, fordi det er den eneste måten vi kan komme fram til en fornuftig debatt på området, sa Bøås på seminaret tirsdag 15. september.

Se hele seminaret på YouTube:

Et lokalt eksempel

- Dagens flyktningpraksis er hovedsakelig basert på at brorparten får hjelp i nærområdene sine. Et mindretall får beskyttelse i den rike delen av verden. Men den lokale kapasiteten er sprengt, sa Bøås.

Han tok med seminarpublikummet til Uganda, nærmere bestemt flyktningleiren Nakivale, for å illustrere hvordan migrasjonskrisen relativt sett skaper vinnere og tapere i lokalsamfunn i nærheten av flyktningproduserende regioner.

- Her må det vel være flyktningene som aldri får vendt hjem som er taperne? spurte Bøås retorisk, og fortsatte:

- Men det er ikke nødvendigvis så enkelt. Det som skjer her er på mange måter basert på Verdens matvareprograms politikk – nemlig at flyktningene skal bli selvforsynte. Flyktningene får land fra lokale bønder som må gi fra seg sitt til flyktninger, og flyktningene mottar subsidier til produksjonen. Dermed utkonkurreres lokale småbønder. Mens bønder lenger unna med store plantasjer tjener på dette, fordi flyktningene er billig arbeidskraft. Dermed ser vi et dobbelt tap for lokale småbønder. Derfor er det kanskje ikke så rart lokalt sett at denne leiren og flyktningene er i ferd med å bli svært upopulære.

Lokal overbelastning

Bøås minnet publikum om at bare 340 000 av de nesten 60 millioner menneskene som er på flukt eller internt fordrevne har reist til Europa.

- En kombinasjon av lokal overbelastning og konflikter som virker å være evigvarende sender de som har muligheten ut på en reise til Europa. Men er flyktningene vi skal være opptatt av bare de som har råd til å komme til Europa? spurte han og fortsatte:

- Det er ekstremt vanskelig å lage et hierarki over lidelse. Men blir det riktigere av at vi ikke forsøker å gjøre noen prioriterer? Hvis ikke ender vi opp med at det blir den sterkestes rett som avgjør – noe som igjen skaper helt bisarre økonomier.

Veier videre

Bøås understreket at Europa etter hans mening bør ta imot flere, ikke færre, migranter, før han skisserte mulige metoder å oppnå en bedre politikk på:

- Grensekontrollen må gjenopprettes slik at adgangen til Europa reguleres mer organisert. Mange flere må få tilgang til beskyttelse i Europa for å avlaste mottakerlandene i nærområdet. Da trenger vi avtaler om kvotefordeling mellom EU-land, men også mer velstående land, Norge inkludert, sa han, og avsluttet:

- Konsekvensen av ikke å håndtere dette, er at situasjonen blir mye verre – og at verden blir mer utrygg for oss alle.