EU under lupen

Horizon 2020 (H2020) er det største forsknings- og innovasjonsprogrammet i EU noensinne, og setter en tøff konkurranssestandard mellom forskningsinstitusjoner i EØS-området.

For første gang skal et lag av NUPI-forskere lede et forskningsprosjekt finansiert av midler fra H2020. Prosjektet, som har fått forkortelsen EUNPACK, setter EUs kriserespons under lupen, og har som mål å gjøre EUs svar på kriser mer effektive og konfliktsensitive.

- Vi er veldig fornøyde med å ha blitt tildelt dette prosjektet. NUPI har jobbet hardt med å øke internasjonale inntekter, og det er flott å se at dette bærer frukter, sier direktør Ulf Sverdrup ved NUPI.

Norges Forskningsråd: Norge leder an i forskning på EU

Stor betydning for Europa

- Dette prosjektet gjør to viktige ting: Det bringer sammen forskere med EU-kompetanse og forskere med konfliktkompetanse fra hele Europa. Dette gjør at vi, i motsetning til tidligere studier, kan foreta en systematisk vurdering ikke bare av EUs mandater og intensjoner, men av hvordan de forstås i de landene EU er involvert med ulike kriseløsningsmekanismer, sier prosjektleder Morten Bøås, forskningsprofessor ved NUPI, og legger til:

- I tillegg er prosjektet viktig fordi vi ikke gjør dette bare i ett land, men en serie land som representerer de ulike lagene i EUs utenrikspolitikk, og som representerer kriser av stor betydning for Europa, fra Ukraina til Afghanistan, Irak, Syria og Nord-Afrika og Sahel-regionen.

Krisegap

Ved å kombinere nedenfra-og-opp-perspektiver med en institusjonell tilnærming, skal prosjektet øke forståelsen av hvordan EU responderer på kriser fungerer og hvordan responsen mottas på bakken i kriserammede områder.

EUNPACK analyserer to gap i kriserespons.

Det ene er gapet mellom intensjon og implementering. Dette handler for det første om evnen til å ta avgjørelser, respondere med én og samme stemme og sende ut nødvendige ressurser, og for det andre om hvordan disse ressursene blir brukt på bakken av ulike EU-institusjoner og medlemsland. For det tredje handler det om hvordan andre aktører – lokale og internasjonale – forbedrer, eller undergraver, disse EU-aktivitetene.

Det andre gapet prosjektet skal ta for seg, er det mellom implementeringen av EUs policy og tilnærminger, og hvordan disse blir mottatt og oppfattet i kriserammede land.

Høyst relevant forskning

Forskningsprosjektet skal altså utforske hele syklusen kriser gå gjennom, fra opptakten, gjennom krisen, og til det som skjer i fasen etterpå.

Bøås bruker Norges involvering i migrasjonskrisen som eksempel på at forskningsprosjektet vil være svært relevant - også her til lands:

- Flyktningestrømmen har sitt utspring i land hvor EU er involvert med ulike typer kriseløsningsresponser, som dessverre på tross av teoretisk sett avanserte mandater og gode intensjoner ser ut til å i beste fall produsere blandede resultater på bakken. Gjennom prosjektet vil vi forsøke å kaste lys over årsakene til at tunge internasjonale aktører som EU ikke oppnår mer enn de gjør i sine forsøk på å løse eksterne kriser.

Sterk kompetanse

- Dette viser at NUPI har et ledende forskningsmiljø i internasjonal sammenheng, og er et eksempel på at vi i instituttsektoren klarer å kombinere høy akademisk kvalitet med høy grad av relevans, sier Sverdrup, og legger til at også flere andre prosjektsøknader fra NUPI fikk veldig positive evalueringer fra H2020.

I tillegg til NUPI-laget, består konsortiet som skal arbeide med prosjektet i årene fremover av forskere fra en rekke andre forskningsinstitusjoner (se faktaboks).

- Dette prosjektet kombinerer sterk forskerkompetanse på NUPI innen freds- og konfliktstudier, lokal kunnskap og Europa-kunnskap, sier Sverdrup.

NUPIs administrasjon og prosjektdeltakerne jobber nå med å få på plass de administrative detaljene frem til deltakerne signerer prosjektavtalen med EU-kommisjonen.