Er folkeretten i ferd med å undergraves?
SEPARATISTER: Pro-russiske separatister demonstrerer i Donetsk i desember 2014.
SEPARATISTER: Pro-russiske separatister demonstrerer i Donetsk i desember 2014.
Folkerettens prinsipp om at militære intervensjoner skal ha mandat fra FNs sikkerhetsråd ble brutt da NATO gikk inn i Kosovo i 1999. Med den russiske intervensjonen på Krim-halvøya nylig, har vi blitt vitne til nok et eksempel på brudd på folkeretten.
- Militære intervensjoner uten mandat fra FNs sikkerhetsråd skjer vanligvis i akutte situasjoner, og er ofte begrunnet i at det er kritisk viktig fra et menneskerettighetsståsted. Men dersom man ser på utviklingen i et lengre perspektiv fra Kosovo i 1999 til Ukraina i dag, er det en økende tendens til å sette folkerettens prinsipper til side. Det er farlig fordi det undergraver folkerettens posisjon på sikt, sier NUPI-forsker og redaktør Julie Wilhelmsen.
Hun påpeker at mens folkeretten kanskje kan virke som en tørr og kjedelig materie, er det den som fastsetter kjørereglene i internasjonal politikk.
- Folkeretten er kanskje lite synlig og lite forstått i norsk offentlighet. Men folkerettens prinsipper om å sette rett framfor makt, er ikke minst viktig for små stater som Norge, sier Wilhelmsen.
Dilemmaene knyttet til folkerett belyses i flere artikler i Fokus-spalten av dette nummeret av Internasjonal Politikk. Her er noen utvalgte høydepunkter:
- Kjetil M. Larsen
ved Universitet i Oslo gir en innføring i folkerettens regler om militær maktbruk, og diskuterer fordeler og ulemper med å la rett gå foran makt. Han argumenterer for viktigheten av folkerettens prinsipper. - Bård Larsen
fra Civita påpeker at den tradisjonelle folkeretten kan fungere som en bremsekloss i situasjoner som Syria, og hindrer internasjonal inngripen når sivilbefolkninger lider. Han relanserer ideen om et forbund av demokratiske stater, som kan handle når FN spilles ut over sidelinjen. - I to mer empiriske artikler gjennomgås det hvordan henholdsvis stormaktene USA og Russland forholder seg til folkeretten i praksis. Hilde Restad
viser at mens USA ofte fremhever folkeretten som viktig retorisk, har folkerettslige prinsipper vist seg å være mindre viktig i praksis dersom amerikanske interesser taler for å handle annerledes. Julie Wilhelmsen
skriver om Russlands «selektive prinsippfasthet» i tilnærmingen til folkeretten. Artiklene viser at USA og Russland kanskje ikke er så ulike i sin praktiske tilnærming til folkeretten.
Det nye nummeret av Internasjonal Politikk finner du her.