En atomvåpenfri verden – utopi, eller…?
SOPPSKY: I 1952 prøvesprengte USA verdens første hydrogenbombe, Ivy Mike, på Marshall-øyene. Er det mulig at verden en gang vil bli helt atomvåpenfri?
SOPPSKY: I 1952 prøvesprengte USA verdens første hydrogenbombe, Ivy Mike, på Marshall-øyene. Er det mulig at verden en gang vil bli helt atomvåpenfri?
Spørsmålet over åpner seniorforsker Sverre Lodgaards (NUPI) nye bok «Stable Nuclear Zero».
Her gir ti eksperter på atomnedrustningsfeltet innsikt i hvordan en atomvåpenfri verden kan komme til å se ut.
Les også:
Hva kan gjøres med Nord-Korea?
Nord-Koreas atomvåpen: Iransk løsning en mulig utvei?
Lite studert felt
Men hva må til for at en atomvåpenfri verden skal være stabilt atomvåpenfri? Dette er en til nå lite undersøkt del av nedrustningsbildet.
- I boken drøfter vi avvikling av atomvåpenregimet med utgangspunkt i målforestillingen – en stabil atomvåpenfri verden – og så arbeider vi oss derfra tilbake til nåtiden, forklarer redaktør Sverre Lodgaard.
Motstridende interesser
I sine siste kommentarer i boken skriver Lodgaard at det kan tenkes at de største hindrene for en æra uten atomvåpen faktisk er innenrikspolitiske.
Her trekker han blant annet frem USA, hvor de interessene som taler mot å regulere moderne ikke-atomvåpen har både økonomiske, industrielle og politiske årsaker. Slike interesser blir beskyttet av utsagn som at USA ikke bør være underlegne noen, som i sin tur betyr at landets militær-teknologiske overlegenhet må opprettholdes. I Russland er atomvåpnene en måte å kompensere for underlegenhet på andre felter og unngå uro i befolkningen.
Boken understreker at en klar forståelse av målet om en atomvåpenfri verden ikke bare er viktig i seg selv, men også for å kaste lys over hvordan veien dit bør se ut.