Det neste store europeiske prosjektet
U-SVING: Angela Merkel beskriver flyktningekrisen i Europa som den verste krisen hun har opplevd i tiden som Tysklands rikskansler.
Ferruccio Pastore er direktør for Forum of International and European Research on Immigration. I september 2015 besøkte han Norge for å gi sitt syn på krisen og EUs rolle i den.
-Sommeren 2015 kan bli husket som et vendepunkt i historien når det gjelder både migrasjon til Europa og europeisk integrasjon. De politiske reaksjonene i Europa gikk inn i en hektisk endringsfase, etter posisjonskiftet til Tyskland, skriver Pastore i sin Policy Brief som nylig ble publisert. Dette tok han også opp på seminaret NUPI arrangerte på Litteraturhuset 4. september 2015. Se seminaret i sin helhet på YouTube:
Den tyske U-svingen
- Da Europarådet i juni 2015 ikke klarte å håndtere den økende asylkrisen førte det til uvanlig eksplisitte og bitre splittelser blant lederne. Berlin forsvarte status quo, nedfelt i «Dublin avtalen», men allerede på dettetidspunktet var det ny bevissthet på gang. Kansler Merkel beskrev migrasjonsproblemet som: «den største utfordringen Europa har møtt mens jeg har sittet som kansler», skriver Pastore i sin policy brief.
- Den første konkrete konsekvensen av Tysklands endring var beslutningen som ble tatt 21. august av det tyske føderale kontoret for migrasjon og flyktninger (BAMF). De besluttet en midlertidig stopp i bruken av Dublin-avtalen, legger han til.
Medienes snuoperasjon
Pastore er også opptatt av medienes rolle i krisen. Om Merkel skriver han følgende:
- Merkel ble først skildret som en hjerteløs forkynner av opprettholdelsen av restriksjonene foran en gråtende palestinsk flyktningjente. I neste runde ble hun hyllet som en frelser akkompagnert av videobilder som viste marsjerende flyktninger på vei mot midlertidige åpne grenser i Østerrike og Tyskland.
Politisk strategi
Pastore drøfter også Tysklands motiver:
- Hva førte til det spektakulære skiftet? Personlige og etiske faktorer kan ha spilt en rolle. Og budskapet, implisitt i det tyske trekket, viser at etikk, utover juridiske forpliktelser, kan spille en rolle på dette politiske feltet. Det er i seg selv viktig.
- Hvis man ser bort i fra etikken er Tysklands endring primært drevet av politisk strategi. Tyskland har innsett at landet allerede bærer og trolig vil fortsette å bære byrden av en migrasjon og asylkrise.
- Løsningene som ble utviklet for et kvart århundre siden i Schengen og Dublin, da også, med Tyskland i en nøkkelrolle, har vist seg å være utdaterte og ineffektive. Men for å bygge opp den nødvendige konsensusen rundt en radikalt ny migrasjon og asylpolitikk, må Tyskland etablere et mer solid politisk og moralsk lederskap på pan-europeisk nivå. Spesielt etter den kontroversielle håndteringen av den greske krisen. Suspenderingen av Dublin-avtalen kan sees som et første skritt i denne retningen.
Felles handling?
- En asylpolitikkreform i EU kan ikke begrense seg til større eller mindre justeringer av Dublin-avtalen. Det er nå klart for alle sentrale aktører, skriver Pastore. Han skriver om Merkels TV-intervju fra august for å eksemplifisere dette:
- Dette ble poengtert da Angela Merkel fremsatte sine fremtidsønsker i et TV-intervju den 16. august 2015: En felles europeisk asylpolitikk vil være "det neste store europeiske prosjektet». Der viser vi om vi virkelig er i stand til å ta felles grep". Disse problemene vil oppta oss mye, mye mer i fremtiden enn spørsmålet om Hellas og stabiliteten i euro, sier Merkel i intervjuet.