Demokratisk politireform må drives frem lokalt
REFORM: NUPI-forsker Kari Osland har studert fem land som har gjennomgått krig og sett på om politireformen har bidratt til endringer, og hva som kan forklare de positive eller negative endringene. På bildet er afghansk politi.
REFORM: NUPI-forsker Kari Osland har studert fem land som har gjennomgått krig og sett på om politireformen har bidratt til endringer, og hva som kan forklare de positive eller negative endringene. På bildet er afghansk politi.
Enorme ressurser brukes til internasjonal politireform i land som har opplevd krig og konflikt. Tanken bak denne innsatsen er gjerne at det er et sentralt bidrag for å fremme fred og demokrati. Men paradoksalt nok finnes det svært lite forskning på hvorvidt denne typen innsats faktisk fungerer.
Oslands avhandling viser at internasjonal politireform kan ha effekt på noen deler av politiet i land etter konflikt.
- Den tydeligste effekten er på de mer «tekniske» sider ved politireform, som bedre og mer utstyr, bygging av politiskoler og trening. Effekten er mindre tydelig på det mange vil anse som viktigst, nemlig utviklingen av de mer demokratiske sidene av politiet. For at man skal kunne få effekt her, ser det ut til at reformen må drives av lokale aktører, sier Osland.
I sin doktoravhandling har Osland studert og sammenlignet fem land, over fem år, som har gjennomgått krig (Afghanistan, Bosnia og Herzegovina, Kosovo, Serbia og Sør-Sudan) og sett på om politireformen har bidratt til endringer, og hva som kan forklare de positive eller negative endringene. En viktig del av avhandlingen har vært å utvikle en modell for å analysere denne typen av intervensjoner.
Kari M. Osland har avlagt sin doktorgrad ved Universitetet i Oslo og er til daglig forsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI).