Afghanistan - 2000-tallets sikkerhetspolitiske laboratorium

Balkan preget europeisk sikkerhetspolitikk på 1990-tallet. Det tiåret vi er inne i står foreløpig i geopolitikkens tegn, med Ukraina-krisen som toneangivende, mens Afghanistan var 2000-tallets sikkerhetspolitiske episentrum og laboratorium.

Europa på 1990-tallet var kjennetegnet av oppløsning av det tidligere Jugoslavia og påfølgende kriger. Alle europeiske samarbeidsorganisasjoner, og praktisk talt alle europeisk land, var direkte engasjert på Balkan. Engasjementet var ikke bare betinget av den konkrete sikkerhetssituasjonen. Krigene på Balkan skjedde samtidig med ombyggingen av Europas sikkerhetsarkitektur. Det var viktig å være med der premissene for denne ble lagt. Lærdommer fra det omfattende engasjementet på Balkan ble toneangivende for synet på hvordan man kunne intervenere i fremtiden.

Så kom terrorangrepene mot USA den 11. september 2001. Det som bare få år tidligere ble ansett som relativt usannsynlig, nemlig at Norge og NATO skulle engasjere seg i land og områder langt hjemmefra, ble en realitet. Et stort antall enkeltland og internasjonale aktører gikk inn i Afghanistan. FN, NATO og EU deltok i denne intervensjonen, med ulike roller og på ulike måter. Oppdraget utviklet seg raskt fra å nedkjempe Taliban og Osama bin Laden til stabilisering og statsbygging. I likhet med Balkan på nittitallet, ble Afghanistan etter hvert et sted hvor det både var viktig å delta av sikkerhetshensyn, og for å være med på utformingen av fremtidige sikkerhetspolitiske doktriner.

Etter tilbaketrekningen fra Afghanistan hersker det trøtthet og resignasjon blant landene og organisasjonene som deltok i over et tiår. Den økonomiske krisen, de høyreradikale politiske vindene i Europa og, ikke minst, den pågående krigen mellom Russland og Ukraina har bidratt til at vår oppmerksomhet er vendt mot vårt eget nærområde. Mens flere av utfordringene fra tidligere årtier består, og nye har oppstått i nye former, ser dette tiåret ut til å by på en tilbakevending til geopolitikken.

Sikkerhetspolitikken og studiet av den er et intenst og engasjerende akademisk felt. Refleksjoner over forrige tiårs utfordringer synes fort irrelevante i en ny og akutt situasjon. Men det er de ikke. Som på de fleste andre felt henger ting tett sammen. Grundig vurdering av tidligere sikkerhetspolitiske engasjement er viktig med tanke på fremtidig utforming av politikk. Dette er en oppgave forskere og praktikere kan og bør ta fatt på.

Norges innsats i Afghanistan, sett fra ulike perspektiv, er derfor tema for fokusspalten i dette nummeret. I innledningsartikkelen stiller Kari M. Osland og Stina Torjesen spørsmålstegn ved hva vi kan lære av denne innsatsen. Pia Bergman analyserer den offisielle begrunnelsen for vårt engasjement, i lys av endringer over tid. Rolf A. Vestvik vurderer Norges engasjement sett fra NGO-perspektivet mens Astri Suhrke tar utgangspunkt i utfordringen med å skape fred mens krigen raser og analyserer hvordan Norge forholdt seg til denne situasjonen. I Arne Opperuds artikkel vurderes norsk innsats fra en militærs syn mens Gunhild Hoogensen Gjørv oppsummerer erfaringer og lærdommer fra sivil-militær samhandling.

I fagartikkelseksjonen har vi tre artikler. Martin G. Søyland er vinner av Ordingprisen 2014. I sin artikkel analyserer han State of the Union-taler fra 1900-tallet til 2013 og identifiserer to ulike former for liberalisme i amerikanske presidenters utenrikspolitiske tenkning: tilbakeholden og ekspansiv. Kirsti Stuvøys artikkel handler om «Human Security». I artikkelen blir dette komplekse og mangfoldige kunnskapsfeltet oppsummert og diskutert. I den siste fagartikkelen analyserer Mehmed S. Kaya medias dekning av den kurdiske konflikten i Tyrkia.

Som fokusspalten ser også bokspalten bakover i tid – helt tilbake til 1800-tallet. Flere nye bøker reflekterer over dette århundrets sentrale betydning for vår egen tids internasjonale politikk.

God lesning!

Denne artikkelen er også publisert som leder i Internasjonal Politikk nr 1, 2015. For å få tilgang til hele nummeret, gå til tidsskriftets hjemmeside hos Universitetsforlaget.