The Future of Africa-UK Relations Post-Brexit
Storbritannia har forlatt EU som ledd i en streben etter å redefinere landets rolle i verden - med enorme konsekvenser for Storbritannias globale partnere, inkludert mange land i Afrika. Hvordan ser afrikanske land på sitt forhold til Storbritannia? Hvordan vil fremtiden til foroldet mellom Afrika og Storbritannia se ut etter Brexit?
Globale Storbritannia? Britisk utenrikspolitikk etter brexit
Forelesning om brexit og konsekvensene for britisk, europeisk og norsk utenrikspolitikk.
Gabriella Kristine Kattil Bolstad
Gabriella Bolstad var koordinator og vitenskapelig assistent i forskningsgruppen for Forsvar og Sikkerhet på NUPI. Hun var tilknyttet Konsortiet f...
Korleis har EU takla covid-19?
Covid-19 kom på toppen av ei rekkje andre kriser som EU har stått i dei siste åra. I dette webinaret ser vi nærare på EUs handtering av kriser, med fokus på korleis unionen har takla Covid-19-pandemien.
Slik takler stater internasjonal kritikk
Når stater og lederne deres får internasjonal kritikk, velger de typisk én av tre strategier. Men særlig diplomater velger gjerne en fjerde vei.
Uforståelig påstand
Mens det er viktig med faglig og politisk debatt om virkningene av en handelsavtale mellom EU og USA (TTIP), blir det for enkelt å avskrive de bidrag man ikke liker som «utdaterte».
Noreg og den internasjonale fordelinga av vaksinar
Vaksine er eit internasjonalt spørsmål og eit felles problem – det hjelper berre eit stykke på veg at vi sjølv blir friske. Bli med på seminar for å lære meir om det internasjonale spelet om vaksinar.
Reputation crisis management and the state: Theorising containment as diplomatic mode
Hvordan reagerer stater i møte med sterk internasjonal kritikk av deres hjemlige politikk og praksiser - kritikk som potensielt kan skade deres omdømme? Hvilke verktøy har regjeringer, byråkrater og diplomater i verktøykassa når de skal håndtere slik kritikk? Denne artikkelen tar utgangspunkt i teorier om diplomatisk krisehåndtering og statlige strategier for å bygge og opprettholde et godt internasjonalt omdømme. Sentrale bidrag til faglitteraturen har pekt på at stater gjerne ha valget mellom å avvise, akseptere eller kontre slik kritikk. Vi peker i vår artikkel på at særlig diplomater ofte vil velge en fjerde strategi, nemlig det som på engelsk kalles 'containment'. Da handler det om å åpne for, lytte til og romme kritikken, uten at den direkte anerkjennes eller avvises. Eksemplet vi bruker for å undersøke og belyse dette er norske diplomaters møte med demonstrasjoner mot og sterk kritikk av norsk barnevern de siste fem årene. Vi observerer at en viktig del av diplomatenes arbeid i disse sakene, handlet om å holde kommunikasjonskanaler åpne og hindre at konfliktene eskalerte og skadet relasjonene med berørte land.