Sahel - Sårbare statar, konflikt og klima
NUPI inviterer til debatt om situasjonen i Sahel og tar for seg norsk bistand til utvikling og styresett i møte med sårbare statar, konflikt og klimaendringar.
Olavskonferansen 2021: Kulturmøte og endring
Korleis har covid -19 og dei massive tiltaka til pandemien påverka dagens ungdom? Har meir skjermtid og færre fysiske fora, endra kultur og handlingsrom på ein måte som påverkar ytringsmoglegheiter og demokrati hos den yngre generasjonen? Dette er nokre av spørsmåla vi stiller under Olavskonferansen 2021.
The Intercity Origins of Diplomacy: Consuls, Empires, and the Sea
Bydiplomati er et ganske nytt tema i studiet av diplomati, og mange vil hevde, et ganske nylig empirisk fenomen. En kontrast til dette kan gjøres være å peke på hvordan den påståtte opprinnelsen til diplomati i gresk antikk var bysentrert, på samme måte som de tidligste formene for renessansediplomati i Italia. I denne artikkelen ønsker vi å undersøke forbindelsene mellom byer og diplomati gjennom å problematisere det som har blitt regnet som diplomati. Vårt utgangspunkt er at byer alltid har hatt betydning for hva vi kan analytisk referere til som diplomatisk praksis. Med utgangspunkt i begrepsmessig flertydighet, starter vi dermed ikke fra en spesifikk definisjon av "bydiplomati", men fra en overbevisning om at byer har betydning og fortsetter å ha betydning for diplomatisk praksis.
Russia's Neighborhood Policy and Its Eurasian Client States: No Autocracy Export
Driver autoritære regimer med aktiv eksport av sine egne politiske systemer? Eller er de først og fremst opptatt av å ivareta geopolitiske interesser? Denne artikkelen utforsker disse spørsmålene ved å undersøke Russlands politikk overfor Abkhasia, Sør-Ossetia og Transnistria. I alle disse tre de facto-statene er Moskva fullt i stand til å diktere utfallet av lokale valgprosesser dersom de skulle ønske det, men vi finner at Moskva i økende grad har avstått fra direkte innblanding. Disse klientstatene har ikke mulighet til å vende Russland ryggen, og gitt at Moskvas geopolitiske interesser er sikret, virker russiske myndigheter villige til å gi dem et visst slingringsmonn. Vi spør deretter om disse funnene kan ekstrapoleres til Russlands politikk overfor klientstater mer generelt, og diskuterer Moskvas reaksjon på forsøkene på regimeendring i Armenia og Hviterussland.
Andreas Lind Kroknes
Andreas Lind Kroknes jobber som rådgiver i Forskningsgruppen for fred, konflikt og utvikling.Kroknes fullførte sin mastergrad i statsvitenskap ved...
Tryggingspolitikken i Europa – mot fragmentering eller samling?
Vi ser nærare på om EU er i ferd med å bli ein sterke eller svakare utanrikspolitisk aktør.
Why the Nordic states maintain differentiated foreign policies
Artikkel for forskningsbloggen "Future of Europe".
Lanseringsseminar: 20 år etter 9/11
Konsortium for forsking på terrorisme og internasjonal kriminalitet har gleda av å invitere til lanseringsseminar i samband med utgivinga av fokusnummeret av tidsskriftet Internasjonal Politikk «20 år etter 9/11» redigert av Rita Augestad Knudsen og Ole Martin Stormoen, med bidrag frå Julie Wilhelmsen, Anders Romarheim, Cecilie Hellestveit, Gro Nystuen, Halvard Leira og Benjamin de Carvalho.
EUs grøne giv – implikasjonar for norsk europapolitikk
Kva implikasjonar vil EUs storsatsing "Green Deal" ha for norsk europapolitikk i dei kommande åra?
EUs grønne giv – implikasjoner for norsk europapolitikk
EU lanserte mot slutten av 2019 European Green Deal. Dette er en klimastrategi for å nå målene i Parisavtalen, men også en økonomisk vekststrategi, og forventes å definere EUs sentrale prioriteringer i årene fremover. Hvordan vil dette påvirke Norge, og norsk europapolitikk? En ny NUPI-rapport, forsøker å gi svar. Norge er tett koblet til EU via EØS avtalen og en lang rekke andre avtaler, herunder Klimaavtalen som definerer rammene for norsk klimapolitikk frem mot 2030. Når EU endrer sine mål og sin virkemåte, så vil dette også påvirke Norge i stor grad. Noen sentrale observasjoner i rapporten er at: • Det er en spenning i Norge mellom energipolitikken i form av fortsatt olje- og gassproduksjon, på den ene siden, og ambisiøse klimamål, på den andre. EUs grønne giv løfter klimapolitikken til politikkens elitedivisjon og kan gjøre det mer krevende å håndtere denne spenningen. Tradisjonelle allierte i EU - som Sverige og Danmark - har f.eks et annet syn på gass som del av løsningen enn det Norge har. • Grønn Giv innebærer at EU utvikler nye regler med potensielt stor betydning for Norge, men det forvaltningsmessige oppsettet for vurdering og håndtering av nye EU regler i Norge er ikke tilpasset en slik økning i volumet på nye regler. • Grønn giv er "sektorovergripende" og trekker EU Kommisjonen i retning av større integrasjon på tvers av ulike saksfelt. Norsk forvaltning er imidlertid definert av et sektor-prinsipp. Dette innebærer en betydelig økning av behovet for koordinering på tvers av ulike departementer og etater i Norge. • Fordi Norge står utenfor EU, har Norge størst mulighet til å påvirke innretting på nye regler og tiltak tidlig i prosessen, gjennom deltakelse i ekspertgrupper i en forberedende fase. Tempoet og omfanget av nye regler som nå utarbeides gjør dette arbeidet krevende. • Grønn giv innebærer en serie med endringer som potensielt griper inn i eksisterende konfliktlinjer i norsk politikk knyttet til EØS og suverenitetsavståelse. • Det er behov for økt kunnskap og dialog mellom forvaltningen, næringslivet, akademia og sivilt samfunn om hvilke muligheter og utfordringer EUs grønne giv innebærer. Et "grønn giv forum" kan være nyttig for å sikre at ulike norske aktører utnytter de muligheter som ligger i EUs grønne giv. • Grønn giv viser at EØS avtalen har sine begrensninger som det sentrale tilkoblingspunktet til EU. En mer institusjonalisert dialog på øverste politiske nivå mellom Norge og EU vil kunne bidra til å bøte på disse utfordringene. Rapporten er finansiert av Utenriksdepartementet.