Hopp til innhold
NUPI skole

Global styring

Hva er de sentrale spørsmålene knyttet til global styring?
Publikasjoner

Local and Global Aspects of Coal in the ASEAN Countries

De siste tiårene har kullutvinning og kullkraft vokst raskt i Sørøst-Asia. Kull spiller en stadig mer dominerende rolle i regionale energisystemer, svekker energisikkerheten i alle landene i regionen bortsett fra Indonesia, undergraver nasjonalt bestemte bidrag (NDCer) til Paris-avtalen, og forsterker eksisterende politiske motsetninger. Forbruk av kull har velkjente konsekvenser for folkehelse, landbruk, vannsikkerhet og økonomi. Mange av disse blir forsterket i Sørøst-Asia, som er tettbefolket og har lite vind og dyrkbar jord. Paradoksalt nok fører det kortsiktige fokuset på å holde kostnader nede til betydelig langsiktig økonomisk risiko, fordi prisen på fornybar energi stadig faller, mens ASEAN-landene fortsetter å investere i kullkraft.

  • Økonomisk vekst
  • Regional integrasjon
  • Utviklingspolitikk
  • Asia
  • Klima
  • Energi
  • Styring
  • Internasjonale organisasjoner
Screenshot 2022-06-02 at 16.26.10.png
  • Økonomisk vekst
  • Regional integrasjon
  • Utviklingspolitikk
  • Asia
  • Klima
  • Energi
  • Styring
  • Internasjonale organisasjoner
Publikasjoner
Publikasjoner

Assessing the Effectiveness of the United Nations Mission to South Sudan (UNMISS)

Ahead of the March 2022 renewal of the mandate for the UN Mission in South Sudan (UNMISS), the Effectiveness of Peace Operations Network (EPON) conducted an assessment focused on two core mandate areas: protection of civilians (PoC) and support for the peace process. Based on the assessment to follow, the report lays out several strategic considerations for the new UNMISS mandate: Contingency planning and preparedness: The Mission has made significant progress in building contingency plans and preparedness for a future rise in violence. Given the uncertainty around the peace process, continuing to augment the Mission’s early warn- ing and action capacities will be important. The benefits and limitations of mobility: The Mission has developed a robust capacity to deploy quick reaction forces and temporary operating bases (TOBs) across much of South Sudan, which has enabled it to play an important role in mitigating violence in some situations. Useful, small, nimble constellations of forces are very unlikely to ade- quately address the kinds of violence sporadically committed by local militia groups or large-scale mobilisation of forces, as witnessed in 2013 and 2016. Nevertheless, main- taining the current troop levels may be important in allowing the Mission to position itself for a potential rise in tensions over 2022-23. A risk-based approach to the city and surrounding areas of Malakal: The redesig- nation process has gone well so far, with no major incidents of violence related to the handover of the sites. The eventual redesignation of the PoC site at Malakal may prove the most difficult, given the elevated tension in the broader Malakal area. The Mission’s current decision not to proceed with redesignation is helpful in this regard, and future discussions should be guided by a broad-based understanding of the risks in Upper Nile State. Subnational conflict resolution: Some of UNMISS’ most effective engagements have been in addressing subnational conflict. The 2016 relapse into civil war demonstrated that localised forms of violence can spread quickly, contributing to much larger-scale fighting. Identifying ways to rapidly bolster the civilian presence in hotspot areas – potentially developing and resourcing temporary presences that allow for greater civilian accommodation – could have a beneficial impact. A resource and personnel increase around elections: UNMISS is already positioned to support the national elections and could use the process to amplify its broader role in the Revitalized Agreement on the Resolution of the Conflict in South Sudan (R-ARCSS). This will likely require an increase in resources and personnel in the 2022-23 period. In the lead up to the new mandate in 2022, the Security Council should be guided by the continuing assessment of the Mission leadership on the levels and kind of support that might be needed, including at national and subnational levels. A constitutional opening: The R-ARCSS envisages a new constitution in place prior to elections. A new constitution could be a major step forward, opening the door to much-needed power-sharing arrangements, a framework to address national-level rec- onciliation, and a centre-periphery relationship that allows for a much more equitable distribution of wealth. This could be a real opportunity for the UN to play a construc- tive role (especially given the deep knowledge of constitutional processes of the Special Representative of the Secretary-General (SRSG), Nicholas Haysom). Responsibility for inclusiveness: The success or failure of the constitutional and elec- toral processes will hinge largely on the extent to which the South Sudanese population views them as legitimate. Here, UNMISS’ work at the subnational level can play a vital role in increasing support for the peace process, including for governors’ forums and other local processes to facilitate ground-up engagement with the R-ARCSS. It would be useful for the Council to highlight this work and accompany it with a clear message to the R-ARCSS parties that they bear responsibility for implementing an inclusive approach to the constitution and elections. A return to state-building? While no one is seriously considering a complete return to a state-building mandate as in 2011, there may be a push by some Member States to include more capacity-building and support to state institutions in the upcoming man- date. The EPON report recommends caution in such deliberations: despite progress on the peace agreement, the South Sudanese Government is viewed with strong suspicion by many communities, especially those that were targeted during the war. Any capac- ity-building mandate should be careful to avoid being seen as “putting a finger on the scales” of a delicate inter-ethnic balance. Order from regional chaos: It is very unlikely that the Intergovernmental Authority on Development (IGAD) will play a robust or well-organised role in driving the peace process. Indeed, if current trends continue, the organisation may have even less capacity or focus on the R-ARCSS, further orphaning South Sudan at a time when political and operational progress is sorely needed. The African Union (AU) Peace and Security Council and the UN Security Council may need to revisit the roles and responsibilities allocated to the key players in this context, possibly identifying new areas for more direct support by the AU and UN. The constitutional and electoral processes offer an opening for such a discussion, and for a re-evaluation of how the broader international commu- nity may need to step into the gaps that exist among the regional players. Climate security: South Sudan is deeply affected by climate change, from the desertifi- cation that has driven herding communities further south over recent decades to increas- ingly erratic rainfall patterns that have led to the flooding of major rivers across the country. The 2021 UNMISS mandate recognises the role of climate change in driving risks. Far more resources and attention will be needed, if the UN is to play a meaningful role in meeting the climate security challenges. Humanitarian risks: The risks to humanitarian actors in South Sudan are worth men- tioning as an area of concern for the Security Council. There are reports of increased intimidation and even violence against humanitarian actors, risks which could increase in the lead up to elections. Given UNMISS’ mandate to facilitate humanitarian delivery, calls for the Mission to protect humanitarian actors may well grow. Women and youth: Continuing threats to women and children will require UNMISS to maintain and expand its protection work in these areas. Preliminary research also indi- cates a persistent threat of sexual violence against women, girls and boys, while young men are frequent targets of recruitment into violent groups. Greater consideration could be given to these dynamics in the upcoming Council deliberations, especially given UNMISS’ role in promoting more inclusive approaches to the peace process. Space for innovation and flexibility: One of the key lessons from the 2018 EPON report and today is that UNMISS is capable of significant innovation and flexibility within the mandates given to it thus far. A recurrent message from Mission leadership and experts consulted was not to impede UNMISS with overly prescriptive mandate language. Particularly at a potentially volatile period with uncertainty over the election process, allowing the Mission space to move resources where they are most needed will be very important.

  • Afrika
  • Fredsoperasjoner
  • Konflikt
  • FN
Screenshot 2022-06-02 at 16.15.30.png
  • Afrika
  • Fredsoperasjoner
  • Konflikt
  • FN
Publikasjoner
Publikasjoner

UN-ICC Cooperation: Walking A Tightrope.

Dette forskningsnotatet diskuterer under hvilke forhold FNs fredsbevarende styrker bistår Den internasjonale straffedomstolen (ICC) i dens innsats for å straffeforfølge krigsforbrytere i konfliktsoner. Den argumenterer for at FN er i en unik posisjon til å hjelpe ICC; at samarbeid kan bidra til å forbedre synergien i internasjonale konfliktintervensjoner; og at ICCs innsats kan ligge til grunn for FNs innsats for å fremme forsoning og bærekraftig fred. Imidlertid kan FNs bistand til ICC også undergrave fredsoperasjoners sentrale prinsipper om samtykke, upartiskhet og begrenset bruk av makt; skape noen dilemmaer rundt fred og rettferdighet, samt politisere rettferdighet.

  • Globalisering
  • Diplomati
  • Konflikt
  • Menneskerettigheter
  • Styring
  • Internasjonale organisasjoner
  • FN
Screenshot 2022-06-02 at 16.10.48.png
  • Globalisering
  • Diplomati
  • Konflikt
  • Menneskerettigheter
  • Styring
  • Internasjonale organisasjoner
  • FN
Publikasjoner
Publikasjoner
Marianne Riddervold, Ruxandra-Laura Bosilca

The European Maritime Security and Defence Policy Architecture: Implications for Norway

Maritim sikkerhet står høyt på den internasjonale og europeiske sikkerhetsagendaen, og derfor har en rekke nye initiativer og handlinger utviklet seg innenfor EU, NATO og gjennom bilaterale/minilaterale avtaler. For å øke Europas felles kapasitet og sikre mer målrettede reaksjoner, er det behov for bedre koordinering mellom ulike organisasjoner og fora. NATOs 2022 strategiske konsept og EUs parallelle strategiske kompass tilbyr en mulighet til å gjøre dette. Bilaterale og minilaterale forsvarsgrupperinger kan styrke europeisk maritim sikkerhet ved å akselerere kapasitetsutvikling og fremme forbedrede nivåer av interoperabilitet. Norge bør videreutvikle sin politiske dialog og praktiske samarbeid med EU, og sikre deltakelse i store forsvarsinitiativer som EDF og PESCO, ulike programmer og samarbeidsordninger med EUsForsvarsbyråe (EDA). Norge bør forfølge ytterligere lederroller i NATO for å styrke både nasjonale interesser og transatlantisk sikkerhet innenfor det maritime sikkerhetsdomenet. Norge bør aktivt fremme forsterket EUNATO-samarbeid om maritime sikkerhetsspørsmål, inkludert nærmere samordning av strategisk tenkning, politikk og investeringer hos de to organisasjonene. Minilaterale’ strukturer kan tillate Norge å slå seg sammen med likesinnede nasjoner for å handle raskt i maritime spørsmål av felles betydning.

  • Forsvar
  • Sikkerhetspolitikk
  • NATO
  • Europa
  • EU
Screenshot 2022-06-02 at 14.08.30.png
  • Forsvar
  • Sikkerhetspolitikk
  • NATO
  • Europa
  • EU
Arrangement
11:00 -
NUPI
Engelsk
090622-environment of peace.png
Arrangement
11:00 -
NUPI
Engelsk
9. jun. 2022
Arrangement
11:00 -
NUPI
Engelsk

Frukostseminar: Kva kan vi gjere for fred og tryggleik i ein ny æra med kompleks risiko?

Velkommen til lansering av den superaktuelle rapporten «Environment of Peace»!

Arrangement
14:00 - 15:30
NUPI
Norsk
080622-korona-oppdatert.png
Arrangement
14:00 - 15:30
NUPI
Norsk
8. jun. 2022
Arrangement
14:00 - 15:30
NUPI
Norsk

Kvar går vegen vidare for europeisk helsesamarbeid etter pandemien?

Sidan det globale utbrotet av koronaviruset i 2020 har EU tatt grep for å styrkje den felles helseberedskapen og krisehandteringsevna i Europa. Kva endringar gjer EU for å førebu Europa på neste pandemi? Og kva konsekvensar har dette for Noreg?

Publikasjoner
Publikasjoner

Responsen på Ukraina-krigen viser en ny fellesnordisk linje i sikkerhetspolitikken

Under den kalde krigen snakket forskere om en «nordisk balanse» i sikkerhetspolitikken. Den nordiske balansen fra den kalde krigen finnes ikke lenger. Isteden er de nordiske landenes sikkerhetspolitikk – både i ordskifte og i praksis – langt likere enn før. Ennå er det for tidlig å si om krigen i Ukraina vil bidra til å samle de nordiske landene innenfor Natos rammer. Likevel: Russlands handlinger i Ukraina har satt sterke krefter og følelser i sving. De lange linjene i de nordiske landenes sikkerhetspolitikk er i spill.

  • Forsvar
  • Sikkerhetspolitikk
  • NATO
  • Europa
  • Norden
  • EU
  • Forsvar
  • Sikkerhetspolitikk
  • NATO
  • Europa
  • Norden
  • EU
Publikasjoner
Publikasjoner

Central Asia is a missing link in analyses of critical materials for the global clean energy transition

The energy transition is causing a surge in demand for minerals for clean energy technologies, giving rise to concerns about the sources and security of supplies of critical materials. Although Central Asia was one of the Soviet Union's main sources of metals and industrial minerals, it has been forgotten in contemporary global critical materials analyses. Here we review the Central Asian mineral resource base and assess its current and potential contributions to global supply chains. We find that the importance of Central Asia lies mainly in the diversity of its mineral base, which includes mineable reserves of most critical materials for clean energy applications. This renders the region important in mineral economics, security of supply, and geopolitical perspectives alike. In sum, Central Asia is likely to become a new hotspot for mineral extraction and a major global supplier of selected critical materials for clean energy technologies.

  • Handel
  • Internasjonale investeringer
  • Regional integrasjon
  • Russland og Eurasia
  • Asia
  • Konflikt
  • Klima
  • Energi
  • Styring
Screenshot 2022-05-31 at 13.32.51.png
  • Handel
  • Internasjonale investeringer
  • Regional integrasjon
  • Russland og Eurasia
  • Asia
  • Konflikt
  • Klima
  • Energi
  • Styring
Publikasjoner

Local and Global Aspects of Coal in the ASEAN Countries

De siste tiårene har kullutvinning og kullkraft vokst raskt i Sørøst-Asia. Kull spiller en stadig mer dominerende rolle i regionale energisystemer, svekker energisikkerheten i alle landene i regionen bortsett fra Indonesia, undergraver nasjonalt bestemte bidrag (NDCer) til Paris-avtalen, og forsterker eksisterende politiske motsetninger. Forbruk av kull har velkjente konsekvenser for folkehelse, landbruk, vannsikkerhet og økonomi. Mange av disse blir forsterket i Sørøst-Asia, som er tettbefolket og har lite vind og dyrkbar jord. Paradoksalt nok fører det kortsiktige fokuset på å holde kostnader nede til betydelig langsiktig økonomisk risiko, fordi prisen på fornybar energi stadig faller, mens ASEAN-landene fortsetter å investere i kullkraft.

  • Økonomisk vekst
  • Regional integrasjon
  • Utviklingspolitikk
  • Asia
  • Klima
  • Energi
  • Styring
  • Internasjonale organisasjoner
Screenshot 2022-05-31 at 13.00.34.png
  • Økonomisk vekst
  • Regional integrasjon
  • Utviklingspolitikk
  • Asia
  • Klima
  • Energi
  • Styring
  • Internasjonale organisasjoner
Publikasjoner
Publikasjoner

The Arctic Environmental Responsibility Index: A method to rank heterogenous extractive industry companies for governance purposes

Arctic Environmental Responsibility Index (AERI) dekker 120 olje-, gass- og gruveselskaper som driver med ressursutvinning i arktiske områder i Alaska, Canada, Grønland, Finnland, Norge, Russland eller Sverige. Den er basert på en internasjonal spørreundersøkelse blant 173 medlemmer av International Panel on Arctic Environmental Responsibility (IPAER). Dataene behandles med segmented string relative ranking (SSRR)-metoden. Equinor, Total, Aker BP, ConocoPhillips og BP rangeres som de mest miljøvennlige selskapene, mens Zarubejneft, ERIELL, First Ore-Mining Company, og Stroygaz Consulting blir sett på som de minst miljøvennlige. Selskaper i Alaska har den høyeste gjennomsnitts-scoren, mens de i Russland har den laveste. Større selskaper gjør det bedre enn mindre selskaper, statskontrollerte bedre enn privateide, og olje- og gasselskaper bedre enn gruveselskaper.

  • Internasjonale investeringer
  • Globalisering
  • Russland og Eurasia
  • Arktis
  • Norden
  • Klima
  • Energi
  • Styring
  • Internasjonale organisasjoner
  • Internasjonale investeringer
  • Globalisering
  • Russland og Eurasia
  • Arktis
  • Norden
  • Klima
  • Energi
  • Styring
  • Internasjonale organisasjoner
341 - 350 av 2075 oppføringer