Making Sense of the European Side of the Transatlantic Security Relations in Africa
Denne artikkelen tar sikte på å undersøke transatlantiske sikkerhetsrelasjoner i Afrika: Hvordan kan de karakteriseres? Har de blitt svekket eller styrket i løpet av det siste tiåret? Hvordan kan denne utviklingen forklares? Ettersom NATO hittil ikke har vært tungt engasjert på det afrikanske kontinentet, synes det fornuftig å ta for seg forholdet mellom EU og USA. Afrika har vært et bekymringsmoment for EU (og dets medlemsland) i flere tiår grunnet geografisk nærhet og historiske bånd. Afrika har imidlertid siden 2001 fått økt sikkerhetspolitisk betydning for både Europa og USA, dette grunnet internasjonal terrorisme og (for Europa) hensyn til migrasjonsstrømninger. Frankrike har fra europeisk side vært den dominerende aktøren, noe som har gjort det transatlantiske sikkerhetssamarbeidet i Afrika hovedsakelig om fransk-amerikanske relasjoner. Frankrikes ledende rolle i Europas sikkerhets- og forsvarsengasjement, med stadig økende tilslutning fra andre EU-land og tilknyttede ikke-medlemmer, medfører et bilateralt forhold som handler om mer enn bare samarbeid mellom to stater. Ved å anvende et rammeverk som tar høyde for EUs sikkerhets- og forsvarspolitikk, en prosess som i økende grad bærer preg av en differensiert og fleksibel integrasjon med fransk ledelse, må utviklingen av det fransk-amerikanske samarbeidet i Afrika forstås som et uttrykk for en bredere transatlantisk allianse i regionen.
Ståle Ulriksen
Ståle Ulriksen er forsker på FHS Sjøkrigsskolen med bistilling på NUPI i forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar.Forskningsområdet hans dreier...
Asha Ali
Asha Ali var rådgiver hos NUPI fram til sommeren 2024. Hun arbeidet i forskergruppen for fred, konflikt og utvikling.
Hvorfor er vi redde for Huawei?
Finland og Sverige inn i NATO? Veien dit og konsekvenser.
I midten av mai skjer det en rekke avklaringer i begge våre naboland som kan lede til en felles annonsering om ønsket NATO medlemskap. Dersom Finland og Sverige sender en formell NATO-søknad, vil det utløse en todelt prosess. Sikkerhetsgarantien i NATO-traktatens Artikkel V er ikke gyldig før samtlige 30 medlemsland har ratifisert søknaden, og tiltak for å beskytte Finland og Sverige i mellomfasen er drøftet med NATO, USA og europeiske stormakter. Finsk og svensk medlemskap vil være en historisk styrking av NATO, både politisk og militært. Å inkludere Finland og Sverige i NATO vil føre til omfattende endringer i norsk forsvarsplanlegging og totalforsvarskonsept.
NUPIs ekspertise på Ukraina-konflikten
The Russia-Ukraine Crisis and Japan’s Energy Dilemma
The war in Ukraine is a game changer not only disrupting financial markets and human migration patterns but also the global energy landscape. As European countries announce their plans to phase out and divert energy imports from Russia, the question of how to make up the difference looms large. One solution is to increase energy independence through a greater shift to more renewables. In East Asia, Japan also finds itself in a heightened energy dilemma. A resource poor island nation with one of the lowest energy self-sufficiency rates in the OECD of 11.2 per cent in 2020, Japan is particularly vulnerable to shocks in global energy markets. With EU states’ energy policies in flux after Russian President Vladimir Putin’s invasion, it is uncertain if Japanese policymakers and voters are committed to shifting away from nuclear power and redoubling efforts to reduce fossil fuel usage.
Kan utenlandske forskere bli en trussel mot vår sikkerhet?
Nye land vokser frem som kunnskapspolitiske stormakter og internasjonalt forskningssamarbeid er viktigere enn noen gang for å håndtere felles globale utfordringer. Både krigen i Ukraina og covid-19 har vist oss at teknologi og forskning har enorm betydning for et lands makt og anseelse. Vi er helt avhengig av utenlandske forskere for å sikre kompetanse Norge trenger, men utgjør de en sikkerhetsrisiko?
L’architecture de sécurité intérieure burkinabé face à la gestion d’une crise multidimensionnelle
Den flerdimensjonale krisen som Sahel har vært gjennom siden 2012, har i hovedsak blitt møtt militært. Det er imidlertid like viktig å se på rollen som de interne sikkerhetsstyrkene spiller for å håndtere usikkerhet. I denne forbindelse er Burkina Faso et spesielt interessant case. Overfor den maliske krisen som sprer seg, samt økningen av voldelige angrep på både statlige representanter og sivile, står Burkina Faso overfor enorme sikkerhetsutfordringer. Landet har derfor blitt tvunget til å revurdere sine tilnærminger til forsvarspolitikk, kampen mot terrorisme og subregional sikkerhet, men også sin oppfatning av offentlig sikkerhet, i en kontekst der truslene nå både er lokale og eksterne. «Nærpoliti» eller «community policing» har fått en sentral plass i Burkina Fasos tilnærming for å håndtere de nevnte sikkerhetsutfordringer.
Terrorkonsortiet i 2021