Beyond Mothers, Monsters, Whores: Thinking about Women’s Violence in Global Politics

Det er ofte fokus på offerrollen når det snakkes om kvinner i krig og konflikt. Det er en viktig del av den kjønna erfaringen av konflikt, og var lenge neglisjert i både akademia og politikken. Samtidig overser mange fremdeles kvinners aktive deltagelse i politisk vold. Det analytiske utgangspunktet i «Beyond Mothers, Monsters, Whores: Thinking about Women’s Violence in Global Politics» er at feminisme ikke handler om å argumentere for at kvinner er mindre voldelige enn menn, eller at verden automatisk ville vært et bedre sted om kvinner styrte den. Det handler om å analysere manifestasjoner av kjønn i global politikk. Kvinner som voldelige politiske aktører går imot de dominerende bildene av kvinner som fredelige, moderlige, emosjonelle, rene, uskyldige, fredselskende. I konfliktsituasjoner er de dermed gjerne fremstilt som enten årsaken (det som skal beskyttes) eller ofrene. Hvis det er først er fokus på kvinner som voldsutøverer, blir det gjerne individualisert og knyttet til dem som kvinner. De er ikke bare voldsutøverer, de er kvinnelige voldsutøverer – både voldelige, og dårlige som kvinner, sjelden fremstilt som «bare» terrorister eller soldater. Tilsvarende blir de sjelden fremstilt som «rasjonelle» aktører, og deres valg tolkes gjerne som noe personlig, ikke politisk.

Rethinking the Humanitarian-Development Nexus

In this policy brief, the author outlines the first steps taken in the rethinking of the humanitarian-development nexus. The next Secretary-General would be advised to continue on the same path in order to make sure that the recent commitments made by member states and expressed in various documents are realised. The author sums up five areas the next Secretary-General should prioritize. This policy brief is to a large extent based on the seminar titled Rethinking the humanitarian-development nexus, which was held at NUPI on 15 March 2016. The seminar was co-organised by NUPI, the Norwegian Centre for Humanitarian Studies and the Norwegian Ministry of Foreign Affairs, as part of the UN 70: A new Agenda project.

NATO-toppmøte i opprørt hav

A conceptual history of diplomacy

Scholars of diplomacy have identified diplomatic practices across the human experience, spanning the globe and going back before recorded history. Even so, the actual term ‘diplomacy’ did not enter into usage until the last decade of the 18th century. Does this discrepancy matter, and if so, what can it tell us? These are the underlying questions of this chapter. Drawing on a relatively modest secondary literature, as well as a number of primary sources, Leira emphasises the relative modernity of the concept of ‘diplomacy’, and how it emerged very rapidly as part of a much wider transformation of political vocabularies around 1800. Furthermore, he stresses, how it emerged as a contested concept (almost a term of abuse), and how it has repeatedly been contested over the last two centuries.