FN 75 år
I år fyller FN 75 år. I dette innslaget (ca 1,20 inn i programmet) tar vi et historisk tilbakeblikk på etableringen av FN; vi ser vi på hva FN har oppnådd i denne perioden, samt utfordringer fremover.
Podkast: USA heime og ute i verda
Kva skal USA representere? Møt USA-kjennar Hilde Restad i NUPI-podden.
Sluttspurt for Norge. Kjemper om plass i Sikkerhetsrådet
Forskningsassistent Jenny Nortvedt og Utenriksminister Ine Eriksen Søreide om Norges kandidatur til FNs sikkerhetsråd og småstaters mulige innflytelse.
Norge holder pusten foran FN-avgjørelse
Norge ruster seg til den aller siste innspurten i kampen om et sete i FNs sikkerhetsråd. Å tape blir et antiklimaks, fastslår forsker.
Politisk Kvarter - Norge vil inn i FNs Sikkerhetsråd, men hvorfor?
NUPI forsker Niels Nagelhus Schia og Utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide om det norske kandidaturet til FNs Sikkerhetsråd, hvorfor er dette interessant for Norge? Hvilke dilemmaer vil Norge møte i forhold til stormaktene? Hvilke land konkurrerer Norge med?
Kjemper om en plass i FNs Sikkerhetsråd
Onsdag 17. juni 2020 får vi vite om Norge får en av to ledige plasser som vi kjemper om i FNs sikkerhetsråd. Hva innebærer det, og hvorfor bør Norge sitte rundt hesteskobordet? Det snakket seniorforsker Niels Nagelhus Schia om hos NRK Nyheter 15. juni.
Er vi iboende gode?
Mektige stater anklager hverandre for være dobbeltmoralske, og verden blir et dårligere sted, skriver Minda Holm i denne Klassekampen-kronikken.
On the Double Exceptionalism of Liberal States
Dette kapitlet omhandler det Minda Holm kaller for liberale staters ‘doble eksepsjonalisme’ i sikkerhetspolitikk: eksepsjonalismen til å kunne tilsidesette ‘normal politikk’ ved behov, og eksepsjonalismen til å ikke la disse unntakene påvirke identiteten som ‘liberal’ stat. Empirisk diskuterer Holm denne spenningen i norske myndigheters balansegang mellom sikkerhet og verdier etter terrorangrepet 22. juli 2011.
What Liberalism? Russia’s Conservative Turn and the Liberal Order
I dette kapitlet analyserer Minda Holm kompleksiteten i Russlands ‘konservative vending’ siden 2012. Gjennom vektlegging av familien og ‘tradisjonelle verdier’, samt kritikk av liberal internasjonalisme, har staten blitt et forbilde for høyrenasjonalister i andre land. Likevel er det en forenkling å kalle politikken for ‘anti-liberal’. Mens de fører en anti-liberal retorikk på hjemmebane, og gjenspeiler en form for politisk realisme i sin kritikk av liberal universalisme, er det først og fremst en svært spesifikk historisk liberalisme de går imot i internasjonal politikk: den anti-pluralistiske liberalismen fra tiden etter 1989, hvor det internasjonale samfunnet ble stadig mer opptatt av hvordan stater regjerte på hjemmebane. Som motsats lener staten seg på prinsipper fra den liberale orden slik den ble definert med FN-traktaten i 1945, hvor stater formelt er like, og hvor ikke-innblanding dermed står sentralt. Gjennom å utforske hvilken liberalisme Russland egentlig utfordrer, åpner kapitlet også for en nyansering av hva etterkrigstidens liberale orden egentlig har gått ut på.
Slow Stagnation, Sudden Revolution? Post-Covid-19 Prospects for Political Change in Russia and Belarus
The Covid-19 pandemic and the impending economic crisis may exacerbate instability in Belarus and Russia. To reduce the risks of regional instability and help to prepare for a possible transition of power, the international community should continue its support for democratic initiatives in the region. To better understand and predict future political development, close and nuanced knowledge of Russian and Belarusian societies is necessary. Monitoring and academic research should therefore be encouraged. In the case of a transition, the international community should demand free and fair elections. It should also issue strong and clear statements against foreign interference and consistently react to any violations of sovereignty.